De sterke hendene

Denne novellen er vist 25409 ganger.

De store, varme og sterke hendene mine er ditt eneste trygge holdepunkt. Du ser ikke hvor du er. Du hører ikke hva som skjer. Du kjenner bare kulde, usikkerhet og uro rundt deg. Bare de varme hendene til din Herre holder deg igjen – hindrer at du glir helt over i den altomsluttende og kvelende redselen.
Det er tidligere på kvelden. Du får en telefon fra din Herre. Han gir deg beskjed om å møte nyvasket, nybarbert og moderat sminket på en øde landevei. Ved en bussstopp. Det er fredag, og du har fått streng beskjed om å ta på deg den lille sorte kjolen din. Klassikeren alle kvinner bør ha i klesskapet.  Ellers har du ingenting på deg, bortsett fra dine beste stay up-strømper.  Det holder på å bli mørkt. Det er lite trafikk, men hver gang det kjører en bil forbi, føler du deg naken og utsatt. Du føler du at de sterke frontlyktene lyser rett gjennom det tynne kjolestoffet. Avslører hemmeligheten din. Viser for alle at du er en kåt tøs. Rennende kåt, faktisk.
Du vet ingenting om hva som skal skje, hvor lenge du skal være borte, eller hvor du skal. Alt du vet er det din Herre sa. "Møt meg der klokken halv ni presis! Ikke kom for seint tøs." Men nå er klokken fem over halv. Herren er jo alltid presis. Du begynner å studere hver bil. Prøver å se over de sterke frontlysene for å se den trygge og kjente profilen til din Herre.  Men hver gang gir de røde baklyktene en følelse av skuffelse. Fortvilelsen sprer seg i kroppen din. Du føler deg mer og mer alene for hver bil som passerer deg. Du kjenner at kveldskulden blåser opp skjørtet. Kjærtegner den nakne fitta di. Det kjennes kaldt der den er våt. Du har vært våt helt siden din Herre ringte for tre timer siden. Du vet at han vet. Han vet så alt for godt hvordan du reagerer på hans ordre. Han vet at du er klar for han.
Enda en bil nærmer seg. Frontlysene fanger deg, blender deg da du nok en gang forsøker å se hva slags bil det er. Denne gangen stopper bilen ti meter før busstoppen. Den står stille på tomgang et øyeblikk, så kommer fjernlysene på. Du ser ingenting, er blendet. Du hører det slå i en bildør, noen passerer foran den høyre frontlykten. Et øyeblikk tror du at du ser noe, men så kommer lyset igjen. Du kan bare så vidt skimte en skikkelse mellom de to frontlyktene. Du er fanget av frontlysene. Paralysert som en hjort. Naken som aldri før i det kalde, harde lyset. Så, et glimt av varme og trygghet. Stemmen til din Herre. Halvhøyt for å overdøve lyden fra motoren som går på tomgang.
"Tøs! Kom hit. Stopp en meter foran meg, og snu deg med ryggen til meg!"
Følelsene skyller gjennom deg. Trygghet, tanknemmelighet, nysgjerrighet, kåthet, usikkerhet. Alt på ett og samme sekund. Nølende skritt på høyhælte sko. Mysende øyne. Prøver fortvilet å se det trygge ansiktet til din Herre. Forgjeves. Du nærmer deg. Kjenner med ett så vidt det kjente etterbarberingsvannet hans. Enda en bølge av varme og trygghet. Du stopper en meter foran din Herre. Eller – skikkelsen du tror er din Herre.

"Så snur du deg, tøs." Du blir forvirret. Kom stemmen fra skikkelsen? Kom den ikke et annet sted fra? Du gjør uansett som du får beskjed om. Det er selvsagt. Det er utenkelig å ikke gjøre noe annet. Du er en god tøs.

For tredje gang får du en bølge av trygghet og varme, ide de varme, sterke og gode hendene til din Herre griper hendene dine bakfra. De kan du kjenne igjen når som helst, og hvor som helst. Helt til du dør. Din Herres hender er trygghet, makt, ros og straff. de er alt! Mansjetter blir festet på armene dine. Stramt. Nesten for stramt. Men du biter tennene sammen. Vet at det blir bedre etter hvert. Vet at Herren passer på deg.
"Hold hendene rett langs siden, tøs! Og stå HELT i ro." Den lave, men likevel mektige stemmen til din Herre er tydeligere enn noe annet. Du kan ikke misforstå. Bare adlyde.
De samme varme, kjente hendene gjentar det hele rundt anklene. Mansjettene blir festet så stramt det er mulig i skinnet fra de sterke billyktene. Den deilige følelsen av de varme hendene mot den kveldskalde huden din. Du håper at ingen flere biler kommer kjørende nå. Hva vil de tro? Kanskje de kjenner henne? Frykten og fortvilelsen kommer igjen. Men du biter tennene sammen. Du er en flink tøs, og du stoler på din Herre. Mansjettene henger tungt rundt anklene, og du merker at personen bak deg retter seg opp igjen. Med ett kjenner du den velkjente, deilige følelsen av at de trygge hendene vikler seg fast det lange, sterke, blanke håret. Tar tak. Strammer grepet, og tvinger hodet bakover. Varme og pirrende impulser sprer seg fra hodet og nakken og ned over ryggen. Han vet så alt for godt at dette er din akilleshæl. Tar han tak i håret ditt på den måten, så smelter du. Den personen alle dine vanlige venner, familie og arbeidskollegaer kjenner, forsvinner. Bare den nakne, kåte, og tjenestevillige tøsen blir igjen. Du både hater og elsker at din Herre har denne kunnskapen, og at  han bruker det på den måten. Hodet blir holdt bakover, og plutselig kjenner du at det blir festet et collar rundt halsen din. Et collar du kjenner igjen, og er stolt av å bære. Beviset på at du er din Herres kjæreste eiendel. Det festes raskt, og rett etterpå får du også et kraftig blindfold med for på innsiden festet på deg. Det sitter godt, og foret fyller øyenhulene, slik at det blir umulig for deg å se noe.

Erkjennelsen kommer som et sjokk. Et slag i magen. Det er ikke mulig å feste collar og blindfold på den måten med en hånd. Og en hånd hadde holdt håret. Regnestykket gikk ikke opp. Din Herre har bare to hender. Er det flere som skjuler seg i det ugjennomtrengelige frontlyset? Usikkerheten og redselen er som en klam hånd som klemmer sammen brystet ditt. Følelsen forsterkes av at noen putter ørepropper i ørene dine. Lyden av den motoren som går på tomgang forsvinner. Alt blir helt stille. Du er fratatt både hørsel og syn. Det eneste du står igjen med er det du føler, og det du kan lukte og smake. Disse sansene blir øyeblikkelig forsterket av fraværet av de to viktigste. Til din store forskrekkelse er den sterkeste lukten ikke bileksos, eller kveldsfuktig sommergress. Det er lukten av deg selv. Den rennende kåte, lille tøsen. Den avslørende dunsten av våt fitte. Du kjenner at du rødmer og blir varm i ansiktet.

Hånden kommer å redder deg igjen. Den griper tak i den smale nakken din, klemmer til.  En annen akilleshæl. Du blir som smør. Følger hver eneste lille bevegelse hånden overfører til den skjelvende kroppen din. Du er en marionett, og din Herre er dokkemesteren. Du blir ført inn i det usikre. Du går usikkert, men stoler på at du blir ført trygt av din Herre. Hånden forteller deg at du skal bøye deg. Du skjønner instinktivt at du skal sette deg inn i bilen… Kjenner det kalde skinnsetet mot den nakne rumpen din. Skjønner at kjolen har glidd opp. For andre gang på kort tid rødmer du. Trekker raskt kjolen på plass igjen. Hendene skyver deg lenger inn på setet. Du kjenner på bevegelsene i setet at din Herre setter eg ved siden av. Så begynner bilen å bevege seg. Det er den endelige bekreftelsen. Det MÅ være en tredje person der, og denne personen har sett deg på ditt mest nakne, tøsete og sårbare. Tanken er skremmende og opphissende på samme tid. Tankene raser gjennom hodet ditt mens du merker bilen svinger til høyre og venstre. Hvor lenge, eller hvor, aner du ikke til slutt. Du er i din egen verden. Det eneste som bekrefter hvor du er din Herres varme hånd på strømpelåret ditt. Betryggende, beroligende og kjært.

Med ett tar noen ut øreproppen på høyre side. Den nesten hviskende stemmen til din Herre høres ut som roping etter stillheten.

"Kjære Tøsen min. Nå skal jeg ta deg med til et sted du aldri har vært før. Et sted som er fylt med nytele, spenning og varme. Men det er også et sted som er kaldt, fylt med smerte, og redsel. Vil du til dette stedet?"

Du svarer med en gang. Nesten før det siste spørsmålet blir stilt. "Ja, min Herre. Kan du være så snill og ta meg med dit? Jeg er klar!"

"Gode tøsen min. Hør nøye på det jeg sier til deg nå. Uansett hva som skjer de neste timene, så er jeg der og tar vare på deg. Du vet at jeg tar vare på deg.  Om det likevel skjer noe som gjør det vanskelig for deg å fortsette, så skal du i kveld ikke bruke noe stoppord. Er det forstått?"

Stemmen din er grøtete og svak av ydmykhet, forventning og kåthet: "Ja, min Herre. Det er forstått."

Herrens stemme er lav og intens når den fortsetter. "Nå legger jeg en gjenstand i hånden din. Det er en sølvmynt. Om du, på et tidspunkt mister eller slipper denne mynten i løpet av de neste timene, så er det hele over. Er det forstått, tøs?"
"Ja, kjære Herre. Det er forstått."

"Godt! Vær flink, og gjør så godt du kan. Du vil ha bind for øynene,  og ha propper i ørene hele tiden. Du må prøve å forstå hva som blir forventet av deg på andre måter. Jeg skal hjelpe deg så godt jeg kan gjennom hendene mine. Klarer du det, tøs?"

"For deg klarer jeg alt, min Herre." Du hører til din store overraskelse at stemmen din er grøtete. Du holder på å gråte av stolthet og glede. Samtidig som øreproppen settes på plass igjen, fylles kroppen av en forventning  og kåthet du aldri har følt før. Forventning og kåthet, blandet med stolthet. Bilen stopper opp med et rykk. Du kjenner hånden i nakken igjen. Den varme, sterke trygge hånden til din Herre. Du klarer ikke å stoppe et lite nytelsesstønn, før du blir ført ut i den kalde kvelden og starten på en kveld du ikke vet noen ting om. Det eneste du vet, er at du gleder deg.

Hånden er der. Den fører deg gjennom en verden du ikke kjenner. Den styrer deg, og forteller deg hvor veien skal gå. Den er varm, sterk og tydelig. Den kan ikke misforstås. Verden rundt er ukjent. Du ser ingenting, og hører ingenting. Det eneste du lukter er den svake eimen av lær. Under de høyhælte skoene dine har det vært grus, men nå kjenner du golv. Du er altså innendørs, men du vet ikke hvor. Du har ikke sett på lang tid. Kanskje ikke på flere timer, du vet ikke. Det eneste du er hørt er den beroligende stemmen til meg, din Herre.

Innsiden din er en vill tvekamp mellom nytelse, trygghet og varme, og usikkerhet, kulde og  smerte. Følelsene blander seg sammen og blir en fargerik grøt, som bobler og syder. Du kjenner den tunge sølvmynten i høyre hånd. Den føles trygg, fordi du fikk den av din Herre, og fordi du vet hva den betyr. Hånden i nakken. Du føles stadig videre i det ukjente indre av et hus du ikke kjenner. Et sted du aldri har sett. Du føler at du går og går. Lurer på om du noen gang skal komme fram. Tenker på sjåføren i bilen. Den ekstra hånden på bussholdeplassen.  Du klarer ikke å fri deg fra følelsen av at du og din Herre ikke er alene, at det er flere. Mennesker som ser hjelpeløsheten din, lukter kåtheten din, og ser deg naknere enn du noen gang har vært.

Det trygge grepet rundt den vevre nakken din strammer til. Små fysiske og mentale signaler mellom Herre og slavinne. Du forstår intuitivt at du skal stoppe. Grepet løsner. Med ett er du alene i mørket. Fortapt, redd,  ensom og forlatt. Du bare står der, tørr ikke røre deg. Tenker at det akkurat nå kan være mange mennesker som ser deg. Helt uten at du kan merke det. Angsten griper tak i deg, og fortvilelsen følger tett etter. Du føler at du har lyst til å gråte. Du kjenner savnet etter hendene.
Plutselig er de der igjen. De griper deg rundt håndleddene. Over de kraftige skinnmansjettene du har båret helt siden du sto der i billyktene.  Nå kjenner du kraften i hendene – styrken. Armene dine blir løftet i været. Du skjønner at du skal stå slik, med hendene høyt hevet over hodet. Du gir fra deg et gisp, da du merker at noen tar tak i kjolekanten. Drar den oppover, og oppover, helt til den passerer hodet ditt. Den lille sorte kjolen din forsvinner, og sammen med den den siste rest av beskyttelse mot det ukjente. Du er naken, og sitter noen å betrakter deg i nærheten nå, så kan de se alt. Lårene dine, de duvende og hvite brystene, den velfriserte dusken over fitta, baken som du er så stolt av. Du blir overrasket over å kjenne at du er kåt. Kåtere enn du noen gang har vært før – midt i usikkerheten. Igjen plukker den forsterkede luktesansen din opp den sterke lukten av ditt eget, fuktige kjønn.

Hendene er der igjen. Griper rundt de oppstrakte hendene. Du har nesten glemt at du står slik med hendene over hodet. Hendene tvinges bak på ryggen, og du kjenner hvordan mansjettene blir låst sammen. Det burde økt usikkerheten inne i deg, men berøringen av de beroligende og kjente hendene hadde den motsatte effekten. Du kjenner Herren gripe om hendene på ryggen og tvinger de oppover, slik at du må lute framover.  Det gjør vondt i skuldrene. De presses til det ytterste. Igjen skjønner du instinktivt at Du skal gå.  Denne gangen gir hendene deg beskjed om å gå forsiktig. Det første trappetrinnet får deg til å vakle. Det kom overraskende, men så snart du forstår at du er i en trapp, går det lettere. Du går likevel svært forsiktig, prøver å føle deg fram med føttene så godt det går an. Samtidig kjenner du temperaturen synke. Du kjenner en rå, klam lukt. Det lukter kjeller! Hvor er det din Herre fører deg nå? Hva venter deg?
Du vakler igjen når du når bunnen av trappa, og møter golvet der du ventet enda et trinn ned. Hendene som tvinges opp bak ryggen din verker, du går foroverlent for i lindre ubehaget. Hendene styrer deg til høyre. Kjellerlukten blir stadig sterkere. Du kjenner den nakne kroppen din få gåsehud av den kalde, rå lufta. Men du kjenner også den svake eimen av din Herres kjente etterbarberingsvann. Trygghet, ro, varme. Du vet at du blir tatt vare på. Den oppvarmede sølvmynten du knuger i høyre hånd gir deg den sikkerheten du trenger i denne ukjente verdenen. Du blir snudd til venstre igjen, og snubler i noe, du vet ikke hva. Et øyeblikk mister du balansen, men de sterke hendene til din Herre, holder deg oppe. Vekten får smerten til å skjære i skuldrene, men du kommer deg opp igjen. Blir ført videre. Du føler et øyeblikks irritasjon over at du ikke får se og føle, men slår deg til ro med at din Herre vet best.
Med ett tvinges armene dine enda lenger opp bak ryggen din…. Du merker at noe skjer, og bøyer deg langt fram for å unngå smerten. Hendene gjør noe med armene dine, men du forstår ikke hva, før det blir stille rundt deg. Armene henger fremdeles høyt, og du kjenner at du kan svinge de fra side til side. Du skjønner at du er bundet. Festet til taket, trolig med tau. Så kjenner du din nok en gang din Herres betryggende hender. Denne gangen nede ved anklene. Varme, gode og sterke hender. De er bestemte nå, du forstår at du skal lystre raskt og uten nøling. De vil at du skal spre bena, og du gjør det, selv om det fører til at hendene blir tvunget enda brattere opp. Du kjenner hendene gjøre noe ved bena dine. Du vet ikke hva det er før det igjen blir stille. Du kjenner at du ikke kan bevege føttene. Du vet ikke om det er en spreadbar, eller om du er bundet fast slik. Men du kan ikke røre deg særlig mye.

Det er stille rundt deg. Du kan ikke merke noen andre bevegelser enn dine egne, anstrengte åndedrett. Du er hjelpesløs, forlatt og redd. Det skjer ingenting. Hendene er der ikke for å gjøre deg trygg. Det eneste betryggende nå, er sølvmynten du fremdeles knuger hardt i din høyre hånd. Det gjør vondt å stå sånn. Både fysisk og psykisk. Men mynten vil du ikke miste. Da mister alt. Ensomheten får deg til å tenke. Fantasere om hvordan det ser ut rundt deg. Du ser for deg levende lys. Kalde murvegger. Torturredskaper. Tau og kjettinger. Pisker opphengt på veggene. Og du ser for deg mennesker. Flere og flere mennesker som stille betrakter den nakne og hjelpeløse slavinnekroppen din.  De spredte bena, og den foroverlente stillingen gjør at du vet at de kan se alt. Ingenting er skjult. Du kan ikke hjemme deg. Du kaster deg selv inn i en spiral av redde, bekymrede og til slutt paranoide tanker. Til slutt er det kalde og ukjente mørket rundt deg fullt av kåte og gamle menn. Som betrakter deg, og runker mens de gjør det. Du føler deg skitten og horete. Samtidig føler du skammen over at du blir kåt av det. Kåtere og kåtere. Usikkerhet, paranoia og kåthet, blandet sammen i en stor grøt.

Piskeslaget tegner en virtuell strek av skarp smerte over korsryggen din. Det kommer plutselig. Ut av intet. Guarden din er nede, og smerten jager rett opp i hjernen din som en kniv. Sjokket får deg til å slippe ut et skrik. Du hører det ikke selv. Ikke på den vanlige måten i alle fall. Pluggene i ørene fører til at du hører skriket inne i ditt eget hode, men du vet at det er høyt.  Det neste piskeslaget rammer litt lenger ned. Denne gangen er du forberedt, men den skarpe smerten er tydelig. Det tredje slaget kommer raskt etterpå. På baken denne gang. Gang på gang sender smertesensorene i ryggen og baken din signaler til hjernen. Piskeslagene hagler nå. Tette, insisterende og langt fra nølende. Kroppen din fylles av varme, smerte og en letthet. En uendelig god letthet. Du slutter å telle piskeslag. Slipper heller følelsene dine fre. Kjenner tårene trille under bindet du har foran øynene, du skriker. Hyler. Hører den dempede lyden av din egen stemme i hodet. Du vrir deg for å slippe unna piskens sveip,  men vil likevel ha mer. Kjenner at saftene plutselig renner nedover lårene dine.  "Hvordan går det an å bli kåt av dette?" spør du deg selv, mens du smiler gjennom tårene. Piskeslagene er der så lenge at du ikke vet akkurat hvor lenge. Så forsvinner de like fort som de kom. Hånden kommer tilbake. Denne gangen stryker de deg over håret. Hendene til din Herre sier "flink slavinnepike"!

Hodet ditt henger. Du er svett i ansiktet, eller er det tårer? Du er ikke sikker. Du ble løst fra det som festet deg til taket, etter jeg løste deg fra kjettingen i taket. Nå sitter du på kne på det harde og kalde kjellergulvet. Naken, utkjørt og fremdeles lett i kroppen av endorfin- og adrenalinrushet piskingen ga deg.  Du har prøvd å vurdere hvor lenge det varte, men har kommet fram til at det ikke fungerer. Nå sitter du helt stille. Du hører ingenting, og ser ingenting. Det gjør fokuset på den varme og sviende smerten etter pisken på rygg, bak og lår større.  Det varker i armene, som fremdeles er festet bak på ryggen. Bena blir adskilt av spreadbaren.

Følelsene har flommet gjennom kroppen din etter at du ble alene igjen. Først en ekstrem lykkefølelse. Stolthet over at du hadde fått så mye juling uten å gi fra deg så mye som et smerteskrik. Du hadde nok klynket, javel! Du var temmelig sikker på det, men du hadde ikke skreket. Da hånden strøk deg over håret rett etterpå, skjønte du at din Herre var stolt av deg. Den lille berøvelsen fikk varmen til å spre seg gjennom hele kroppen din. En varm følelse av altoppslukende stolthet. Du kan gjøre hva som helst for et kjærtegn av den hånda. Så, når du skjønte at du var alene igjen, kom fortvilelsen, redselen og usikkerheten igjen. Først snikende og forsiktig, så mer og mer gjennomtrengende etter hvert som tiden går.  Nå fyller denne lammende følelsen av å være forlatt og usikker hele kroppen. Du prøver å sense om det skjer noe rundt deg. Snur hodet forsiktig. Men du ser eller hører selvsagt ingenting.  Du føler likevel intuitivt at det ikke er noen i kjellerrommet. Du er alene. Sølvpengen knuger du hardt i høyre hånd. Selv om piskingen virkelig satte deg på prøve, så tenkte du aldri på å slippe mynten for å avslutte det hele. Det var stahet, stolthet, nysgjerrighet og tjenestevilje som førte til aldri gjorde det. Du vet ikke hvor lenge du har sittet på steingolvet i din fortvilelse, da hånden plutselig er der igjen, uten forvarsel. De griper tak i håret ditt, og tvinger deg opp fra gulvet på en insisterende og brutal måte.  Det er vanskelig å reise seg på grunn av spreadbaren, men du blir delvis løftet opp etter håret.  Plutselig står du bare der, med spredte ben, uten at du helt kan forklare hvordan det skjedde. Du er naknere en noen sinne. For n-te gang så langt denne kvelden, tenker du. "Tenk om det er flere enn min Herre her." Samtidig ser du for deg i hodet hvordan du måtte se ut nå. Naken, ubeskyttet og hjelpeløs.

Hodet ditt tvinges tilbake av de sterke hendene til din Herre. Du kjenner den andre varme håndflaten mot korsryggen din. Den skyver deg framover, og du merker at du mister balansen, på grunn av spreadbaren. Som et tre som er saget over, begynner du å falle forover. Sakte i starten, så raskere og raskere. Et øyeblikk får du panikk, og tenker på det harde kjellergulvet.  Du har jo hendene låst fast på ryggen, du kan ikke ta deg for.  Den akselererende bevegelen forrover stanset med et rykk. Den sterke hånden holder deg igjen etter håret. Den velkjente blandingen av plutselig smerte, og nytelse er der igjen. Nakkemusklene må jobbe for å holde kroppen igjen. Du heller framover, og det er bare herrens varme og trygge hånd som skiller deg fra katastrofen.  Igjen føler du den selvmotstridende kåtheten dukke opp fra intet. Kjønnet bli gjennomvått, og svulmende. Du rødmer igjen, delvis av skam over deg selv, delvis fordi du var så naken og eksponert.  Du kjenner selv at nytelsen er skrevet i ansiktet ditt. Halvåpen munn, og små stønn. Du står slik en god stund, hengende i håret.  Du knuger sølvmynten. Du vil for all del ikke miste den. Større katastrofe kan du ikke tenke deg nå.

Saakte – uendelig sakte blir du trukket tilbake til lodrett possisjon igjen. Hånden er en tur innom nakken, der den gir deg et annerkjennende tak. Så forsvinner hånden igjen. du kjenner spreadbaren bli løsnet opp, og hendene gir deg beskjed om å samle bena igjen.  Det å endelig stå med samlede ben gir deg en deilig velværefølelse. Det er en påminnelse av at det ikke er selvsagt for en slavinne som deg å ha det godet det er å stå med samlede ben. Herren bestemmer.

Nå skjer ting fort. Hånden i nakken igjen. Hardere – mer bestemt denne gangen. Du blir ført forsiktig framover med tydelige bevegelser. Hånden stanser deg. Du kjenner din Herre sparke deg på innsiden av bena, tegnet på at du skal spre bena. Du gjør selvsagt som du får beskjed om.  Hånden i nakken bøyer deg framover. Sakte, men likevel bestemt. Med ett kjenner du følelsen av noe kaldt mot magen din. Noe kaldt og smalt. Snart ligger du på noe som føles som en bom. En slik turnere gjør hansbrekkende ting på i store mesterkskap. En ti centimeter bred bjelke, som kjennes hard og skarp mot den myke kroppen din. Du kjenner hvordan de sterke hendene fester hender og føtter, og strammer det godt til, slik at du kjenner kroppen din bli presset enda hardere ned mot den smale bommen du ligger på. Det er ubehagelig. Både fordi bommen er hard å ligge på, og fordi du føler at du når som helst kan miste ballansen og falle ned, på tross av mansjettene. Det verste er likevel at du ligger å spriker. Du er hjelpeløs og åpen. Den, eller de som er i rommet kan gjøre hva som helst med deg nå. Du kan ikke gjøre noe. Likevel føles nærværet av de kjente hennene til din Herre betryggende. Du knuger den varme sølvmynten i høyre hånd.
Den plutselige kraftige vibrasjonen mellom bena dine får deg til å skrike for første gang denne kvelden. Skriket høres merkelig dempet ut, på grunn av øreproppene, men du føler at det er høyt. Helt siden du sto i den kalde kveldsluften ute ved busstoppen, har du bygd opp en ubeskrivelig kåthet. En kåthet du knapt hadde trodd eksisterte. Din Herres hender har trykket på alle de knappene han kan trykke på for å få deg akkurat dit. Nå når en kraftig vibrator blir holdt mot den hovne klitten din, er det som om hele kroppen vibrerer i vellyst. Den deilige, varme og gode følelsen blander seg likevel med en sterk skamfølelse. Du er en skitten liten kåt horetøs, og føler deg akkurat som det, der du ligger hjelpesløs med spredte ben. Hånden er der igjen. Tar tak i nakken, og presser deg ned. Ubehaget er akkurat det du trenger. Den forsterker nytelsen, og du kommer i den første, befriende, jordsjelvaktige orgasme. På tross av blindfolden, ser du et fargerikt fyrverkeri av farger for øynene, og du mister et øyeblikk begrep om tid og sted. Det svartner. Vibratoren mellom de spredte bena dine er mer insisterende. Trykker hardere mot deg. Den vibrerer ubeskrivelig sterkt, eller er det bare du som tror det, på grunn av at du mangler syn og hørsel? Du vet ikke, men slipper bare til den andre orgasmen, uten å stå mot. Du lar den fylle kroppen med velbehag, varme og nytelse. Ingenting annet betyr noe nå. Det er deg, din Herre, og nytelsen. Orgasmene kommer som perler på en snor nå. Nummer tre, deiligst av de alle, som vanlig. Fire, fem, seks, sju… Vibratoren er like insisterende. Flere av orgasmene er så sterke at du kjenner at du ejakulerer ut. Du kjenner fukten krype langs bommen, og kulten av din egen kåthet. Den er ikke til å skjule lenger. Den fyller hele rommet. Det samme gjør orgasmeskrikene dine. Du gir faen nå. Du må skrike. Kan ikke la være. Du tar bare imot, lar det komme. Åtte, ni, ti, elleve, tolv. Utmattelsen kommer, du vet ikke hvor mye mer du klarer av dette. Du er utslitt. Du har lyst til å skrike, "Nei, Herre. Jeg orker ikke mer!" Men du lar vær, for stoltheten din nekter deg det. Du glir over i en halvveis bevisstløs tilstand, mens enda en håndfull orgasmer skyller gjennom kroppen din. Hvor mange vet du ikke lenger. Du er ikke i stand til å telle.

Du kommer til deg selv igjen, fremdeles på den vonde bommen. Øm mellom bena på en måte som du aldri har vært før. Helt tom for krefter, men samtidig full av energi. Du smiler for deg selv der du ligger. Smiler fordi du oppdager at sølvmynten, som du helt har glemt, fremdeles ligger i hånden din.
Med ett er hendene der igjen, som en kjær gammel venn. De stryker deg kjærlig over ryggen noen ganger, før du blir løsnet fra det som fester hender og føtter. De velsignet varme hendene løfter deg opp, bærer deg. Du føler deg så lett som en fjær. Du flyr gjennom mørket og stillheten. Trygg, stolt, varm og god. Du føler at du blir lagt ned, på ryggen. Du ligger på noe kaldt og glatt, men likevel mykt. Som en skinnkledd madrass, eller kanskje latex? Hendene festes til anklene med og du blir liggende med skrevende ben. Nå kjenner du hvor vondt du har i skrittet av å ha ligget på bommen, og av å bli tvangspåført gud vet hvor mange orgasmer. Hendene er der på nytt. Griper hardt tak i hoftene dine trekker deg. Du kjenner den stive pikken til din Herre trenge inn i deg. Sakte. Uendelig sakte. Det føles som en lang og god reise, der du kjenner hver eneste blodåre og hudfold på det deilige lemmet. Det er smerte og nytelse i samme pakke. Du blir rolig fylt opp av pikkens varme, harde og insisterende vesen. Du smiler bredt gjennom smerten og nytelsen. Akkurat nå, er du verdens lykkeligste og stolteste kvinne. Ingen kan ha det bedre enn du. Du tilfredsstiller din Herre, og hendenes lette skjelving bekrefter det.

Du føler at du aldri har vært så til stede under et samleie noen gang, Det er som om hele kvelden har vært en forberedelse til denne sexakten.  pirringen, smertene, orgasmene, usikkerheten, råskapen, blindfolden, proppene i ørene, endorfinene og adrenalinet. Alt fører til at sansene står i høyspenn nå, du får med deg alt. Lukter, små berørelser, trykk og hver eneste lille variasjon i pikkens etterhvert knallharde pumping ut og inn av den ekstremt kåte, våte og åpne fitta di. Og så hendene da. De vidunderlige hendene, som nå holder deg fast som i en skrustikke. Trekker deg inn mot det stive mannelemmet gang på gang på gang. Mansjettene gjør det vanskelig for deg å bevege deg i det hele tatt. Du blir rett og slett knullet. Som en ting. Dette er det som menes med å bli brukt. All skam, redsel, usikkerhet og smerte er borte. Tilbake er bare nytelsen og de varme følelsene. Og ikke minst gleden ved å gi, og ha gitt – alt det du kan gi, og enda litt mer til.  Du kjenner skrustikkegrepet slippe opp. Herren legger seg tyngre over deg, og plutselig kjenner du den senesterke hånflaten over den gispende munnen og nesen din. Stønnene dine blir stoppet, og den sjokkartede følelsen av ikke å få nok luft skaper øyeblikkelig panikkstemning en eller annen plass i hjernen din. Du kjenner at det ikke er luft å få, samtidig som pikken fortsetter å hamre ut og inn av deg som et stempel. Lungene skriker etter oksygen, og panikken sprer seg i kroppen. Det samme gjør følelsen mellom bena. Du innser det ikke før orgasmen er over deg, og hendene slipper opp, slik at du kan gispe etter frisk luft. Orgasmen kom som fra intet, som lyn fra klar himmel. Og den var like kraftig som et realt lynnedslag.

Din herre er ikke ferdig med deg enda. Hendene løfter deg som en ball, og snur deg i luften, før du igjen blir sluppet ned på den glatte madrassen. Nå, som du plutselig ligger med nesen ned i madrassen, kjenner du den umiskjennelige lukten av latex. Den lukta tenner deg enda mer. Du elsker den. Du ligger sprikende og åpen, og er klar for din herre som rolig trenger seg inn i deg bakfra. Følelsen av å bli fylt opp totalt og helt er enorm. Hendene leter seg fram oppover ryggen din. Den ene finner det lange håret ditt, og tar brutalt tak. Ved hjelp av håret blir hodet ditt tvunget bakover, og du prøver instinktivt å rygge for å unngå smerten. Du rygger inn på Herrens pikk. Mens du ligger der hjelpesløs og blir knullet av din herre, innser du at de to varme og sterke hendene hans spiller deg som en fiolin. Han er 1. fiolinist. Den ubestridte sjefen, og du var en fiolin. En stradivarius som han kjenner ut og inn.  Hen vet akkurat hvordan han skal behandle deg for å få deg dit akkurat han vil at du skal. Han vet hvor strengene sitter, og hvordan han skal stryke over de for å få en helt spesiell tone. Som tøs er du helt hjelpesløs. Du kan ikke motstå 1. fiolinistens håndgrep og behandling. Du må gjøre som du gir han beskjed om. Det finnes ingen annen mulighet.  Han trekker hardere nå, nærmest insisterende. Denne nesten umerkelige endringen er nok. Du eksploderer i enda en fantastisk deilig orgasme
Hvor lenge det fortsetter slik vet du egentlig ikke. Hele denne kvelden har eksistert utenfor alle de tidsbegrepene du kjenner til. Du vet ikke lenger om det er kveld, natt eller morgen. Det er uvesentlig. Alt deg som betyr noe finnes i denne kjelleren  Du blir knullet i alle de stillingene du kan tenke deg, og enda noe flere, mens orgasmene bare kommer og kommer. I kveld er du utømmelig. en sereptas krukke av orgasmer. Nå blir du ikke utmattet eller sliten lenger heller.  Du bare nyter, og har kommet forbi ett eller annet magisk punkt. Med et trekker han seg ut av deg, snur deg på ryggen igjen. De varme hendene tar tak under armene dine, og trekker. Den glatte overflaten fører til at den svette og våte kroppen din glir som en ishockeypuck på isen.  Hendene trekker deg og trekker deg, helt til odet ditt blir hengende bakover utfor kanten. Så forsvinner din Herre i noen få sekund, før en krevende pikk trenger seg inn i munnen din. Du hører ikke din herres stønn, men vet at de er der. Du suger det du er kvinne for, og enda litt til. Og du vet at han snart kommer til å komme. Du kjenner han tross alt veldig godt. Du gjør deg klar til å ta imot sæden, slik de strenge reglene er. Sæden skal svelges med en gang, og det er strengt forbudt å søle. Du kjenner de velkjente små rykningene i lemmet, som er tegnet på at noe er på gang. Din herre kjører pikken helt ned i den åpne halsen din, men trekker seg ut et stykke da han kommer. Munnen din blir øyeblikkelig fullt av varm deilig saft, men gleden ble overtatt av sjokk, for hvilke mengder. Det fortatte og fortsetter å komme støtvis.  Munnen ble nærmest full.  Sjokket blir raskt overdøvet av stolthet. Stolthet over at du har vært en god tøs, for det er du helt sikker på. Du svelger unna, men kjenner til din fortvilelse at en liten dråpe har unsluppet. Du kjenner den der den renner nedover kinnet. Hendene dine er bunnet, slik at du kan ikke tørke den diskret bort. Hjertet synker i det. Så hadde du sviktet i siste liten. Du skjønnte at du måtte få straff.

Ganske riktig de trygge hendene er harde da du blir løftet opp, og satt på huk på gulvet.  Du kjenner noen feste brystklyper på de stive brystvortene dine. Da det gjør vondt, skrur han enda en halv omgang. For andre gangen kjenner du pisken leke med ryggen din. Denne gangen oppleves det ikke som første gang. Det gjør ikke vondt på samme måten. Du trenger ikke vri deg unna. Piskingen er ikke straffen. Straffen er vissheten om at Herren, da dere nesten er i mål, blir skuffet. Veldig skuffet. En liten tåre unnslipper bindet for øynene, og render sakte ned over kinnet, før tyngekraften tar helt over, og fører den salte, varme tåren ned til det kalde sementgulvet. Hadde du ikke hatt propper i ørene så hadde du kanskje hørt det vesle plasket gjennom piskens sviende smeller. Så, plutselig er det over, og nytelsen av å bli løftet opp i favnen til din Herre er enorm. Du har sonet din straff, og er tilgitt. Du er vasket fri for all skyld. Du kjenner hvordan hendene holder deg fast i favnen, før du rolig og forsiktig blir lagt ned på latexsengen en gang til. Myke og milde hender løsner opp mansjettene, slik at du kan strekke deg ut, men collaret får du beholde på. det er du glad for. Hendene stryker deg noen ganger over håret og ryggen, før du kjenner at de legger et tykt og varmt pledd rundt deg. Da innser du plutselig at du er kjempekald. Følelsen av total omsorg og kjærlighet er enorm, og når din herre legger seg naken inntil ryggen din. Han er glovarm, og de deilige armene hans omslutter deg og holder deg fast. Du er verdens tryggeste jente.  Den ene hånden forsvinner, og plukker øreproppene ut. Så stryker hendene deg kjærlig over håret, mens du hører den deilige stemmen til din Herre.
"Jeg er veldig fornøyd, og veldig stolt, tøs. Du kunne ikke vært bedre. Du kan være meget, meget stolt av deg selv."
Det er rart å øre sin egen skjelvende stemme. "Takk min Herre. Du var også fantastisk!"
Det var varme og humor i stemmen hans nå. Ja, kjærlighet. "Har du skjønt hvor vi er, tøs? Hvordan tror du det ser ut?"
Du tenker deg om før du svarer. "Vi må være i en eller annen dungeon. Er det et sted du har lånt, Herre?" Du så for deg et rom med andreaskors, bondagestoler, bur, pisker på veggene.
"Nei, tøs. Det er ikke et sted jeg har lånt. Vent litt, så skal jeg ta av deg blindfoldet."
Først kjemper øynene med å bli vant til lyset, selv om du raskt skjønner at rommet kun er opplyst av flere titalls kubbelys. Så fokuserer øynene endelig noenlunde igjen. Overraskelsen er så total at du bare kan le. Du ler då du gråter. For det du ser er at  du ligger på en latexkledd rammemadrass i deres egen velkjente kjeller. Det var bare ryddet der, og i det ene hjørnet sto ganske riktig en gammel og slitt  bom. En slik de hadde i gymnsalen i bandomen din. Du kan også se en hest. En slik som du forgjeves prøvde å hoppe over i gymntimene.
"Jamen, Herre. Hva er dette?"

Din Herre ser lurt på deg. "Jeg bestemte meg for å gjøre noe med kjelleren. Den har jo vært full av masse rusk og rask. Derfor tok jeg fri i dag, og bestilte container. Etter at du gikk på jobb, begynte jeg å rydde."
"Åååå! Herre! Har du gjort dette helt alene?"
"Nei, kjære tøsen min. Det er et par kamerater som har hjulpet meg. Du vet av Knut? Han som er lærer på ungdomsskolen? Han skaffet meg gymnredskapene, fordi skolen likevel skulle bytte de ut. Han hjalp også til med ryddingen. Og Erik har selvsagt vært her. Han er her faktisk enda."
Hjertet sank i kroppen din. Erik var Herrens bestevenn. En flink og ambisiøs kokk på en av byens beste restauranter. Hadde det likevel vært noen å sett på deg? Var det kanskje ikke bare Herren som har brukt deg? Du var usikker nå. "Herre? Mener du at Erik har vært her nede mens vi…" En pekefinger over leppen din stopper spørsmålet.
"Neineinei. Han var riktignok så snill å være sjåfør når vi hentet deg. Han hjalp til og med med å holde håret ditt. En liten practical joke vi ble enig om å utsette deg for. Du trodde det var flere her, ikke sant?"
"Ja, Herre. Det trodde jeg"

"Hehe. Fint! Akkurat som jeg planla. Vi har vært alene hele tiden. Og det har vært deilig, har det ikke?"

"Jo, min Herre. Himmelsk. Tusen takk."

"Gleden er på min side tøs! Virkelig! Er du sulten?"

Du bare nikker. "Fint, for Erik har invadert kjøkkenet vårt. Han lovde å diske opp med en femrettersmiddag. Ta på deg kjolen, og ta en sving innom på badet, så setter vi oss for å nyte maten og den gode vinen."
En halv time senere sitter du og din Herre ved spisebordet. Erik har servert to fantasiske forretter, og nå har du en deilig rosa reinsdyrmedaljong på fatet foran deg.  Rommet er bare opplyst av stearinlys, og på stereoanlegget strømmer rolig og deilig jazzmusikk. Ute på kjøkkenet hører du Erik skramle og ordne. Han driver å forbereder desserten. Livretten din. Creme Brulè. Du vet at det er det som står på benyen, for du lukter karamellukten. Du ser dypt inn i de smilende, varme, snille dypblå øynene til din Herre, og kjenner følelsene strømme på. Du senker ydmykt blikket for det myke, men strenge blikket, og ser på hendene hans. Store, kraftige, solbrune mannehender. Hender som kan straffe, overtale, gi nytelse og kos. Hender som betyr alt i verden for deg. Akkurat der og da, lover du deg selv at du aldri skal svikte din Herre. Du er hans lydige og lykkelige slavinne for alltid.

The End.