Gunnars slavepike, del 1: Puledokke0 (0)
Anna står på kjøkkenet og vasker opp. Inne fra stuen hører hun Mesteren og vennene hans snakke livlig sammen. Anna smiler, det høres ut som om maten hun serverte falt i smak, og den unge slavepiken følte seg stolt over å ha behaget de frie. Med elegante bevegelser setter hun tallerkener og glass inn i oppvaskmaskinen og vasker ut keler og gryter. Når hun er ferdig, tar hun frem poser med potetgull og skåler med godteri. Hun arrangerer dette på fat og skåler og begynner å bære det inn i stuen hvor Mester og de to vennene hans sitter.
Med blikket underdanig senket setter hun godsakene på bordet og går for å knele ved Mester sine føtter. Anna kan føle mennenes blikk på seg, og hun rødmer. Hun tjener naken, alt hun har på seg er et stålhalsbånd og stålringer rundt håndleddene, og Anna føler seg hjelpeløs under mennenes blikk. Spesielt en av mennene, Pål, stirrer mye på Anna. Øynene hans saumfarer den bleke kroppen hennes, fester seg ved det elegante kef-symbolet som var brennemerket inn i Annas lår. Blikket glir lystig over det lyse håret og fester seg på de blå, vakre øynene.
«Hun er nydelig, slavetøsen din,» sier Pål til Gunnar, Annas Mester. Anna føler sin eier stryke henne stolt over håret. «Ja, jeg er fornøyd med denne her. Flink til å lage mat er hun, og intelligent, og hun er trang og god i både fitta og rumpa.» Anna føler tårene sprenge på. De to mennene snakket om henne som om hun var en gjenstand. «Er hun god til å suge kuk da?» spør Pål. Gunnar trekker litt på skuldrene. «Hun har litt problemer med det, får den ikke helt ned i halsen, men med trening skal det nå gå.» Anna så ned. Hun var sint og skamfull over å bli snakket om på denne måten, men samtidig kriblet det så godt i skrittet hennes.
«Hva heter hun da?» ville Pål vite. «Anna,» svarte Gunnar. «Jeg har latt henne få beholde originalnavnet.» Pål så skeptisk på Anna. «Jeg vet ikke, jeg Gunnar, det er et pent navn, men det virker så alminnelig for en så sexy slavehore. Hun er jo en skikkelig puledokke, så kanskje det burde være navnet hennes.» Gunnar lo. «Du mener i stedet for Anna, så Anna Puledokke? Ja, det er ikke så dumt det. Hva sier du, hore, lyst til å hete Anna Puledokke?» Anna så ned, kjempet med tårene. «Anna heter det Mester ønsker,» svarte hun lydig.
Gunnar lo hånlig. «Vi får se på det. Nå, Pål, før jeg eventuelt gir hora et nytt navn, lyst til å prøve om hun er verdig til det?» Pål smilte. «Du vil jeg gjerne.» Pål reiste seg og indikerte at Anna skulle legge seg over spisebordet. Anna lente seg lydig over. Hun likte ikke dette, hun hadde ikke blitt brukt av andre enn Mester før. De to andre mennene fortsatte å snakke, brydde seg ikke om at en slave skulle pules i samme rommet. Slaver ble pult, det var bare slik det var, og det var ikke noe å stoppe opp samtalen for.
Pål snakket ikke til Anna, han bare trakk ned glidelåsen på buksen, fant frem penisen sin og trakk en kondom fra lommen over den. Så grep han et fast tak i Annas hofter og trengte seg brått og brutalt inn i fitta hennes. Anna gispet. Pål hadde en diger kuk, kraftig og årete, men hun var blitt så søkkvåt av den ydmykende samtalen om henne at hun trodde hun hatet, så den gled rett inn. Pål pulte Anna med harde, brutale støt. Han brydde seg ikke det minste om Anna syntes det var godt, hun var bare en slave, en kropp å bruke, bare han skulle tilfredsstilles.
Anna så at Mester og Vidar, den andre gjesten, satt og snakket uanfektet sammen, men kinnene hennes var røde av skam. «Hun er fin og våt, Gunnar, og deilig trang,» sa Pål beundrende mens han med jevn takt knullet den unge kvinnen. Anna hatet dette, at de snakket om henne som et objekt, men hun var jo et objekt, hun var jo bare en slavepike. Uvillig følte hun at kroppen begynte å reagere, og hun begynte å stønne svakt og klemte og slappet av med musklene i fitta, alt for å behage den frie mannen som brukte henne. Tross alt, hvis han ikke var fornøyd, så ville hun jo bli pisket.
Anna følte seg så brukt og ydmyket, men ytterst kvinnelig og så ekstremt hjelpeløs der hun ble brukt som en sexdokke av den fremmede mannen. «Ja, fitta hennes er god den, men du bør prøve analen hennes, den er helt fantastisk,» sa Gunnar. Anna lukket øynene og håpet Pål ikke ville følge oppfordringen fra hennes Mester. Hun hatet analsex, det var nedverdigende og smertefullt, og med Påls digre penis… Men selvfølgelig ble ikke Annas bønner hørt. Etter et par støt til trakk Pål seg ut av den dryppende fitta og plasserte kukhodet mot den lille, trange analåpningen.
Anna stålsatte seg, men det hjalp ikke mye. Da Pål tvang den digre kuken sin inn i den trange analen hennes med et brutalt støt, uten hjelp av annet glidemiddel enn fuktigheten fra fitta hennes som fortsatt dekket kuken, trodde Anna at hun skulle besvime, så vondt var det. Hun skrek i smerte. «Vær så snill, Mester, det er så vondt, så vondt, vær så snill ikke gjør det, det gjør så vondt!» hulket Anna. Pål slo henne hardt over skinkene, og Anna kvapp til. «Stille, slavehore! Du kan få lov til å klynke litt, men hvis lydene plager meg, så skal jeg piske deg så du ikke kan ligge på rygg på en uke, forstått?»
Anna nikket miserabelt. «J… ja, Mester, Anna forstår.» Pål begynte å pule Annas anal hardt og brutalt. Anna følte det som om noen vred om kniver inne i henne. Smerten var uutholdelig, og hun måtte bruke all sin vilje på å ikke skrike. Tårene rant nedover ansiktet hennes. Desperat etter hjelp så hun på sin Mester, men han bare satt der og diskuterte en nyhetssak med Vidar. Anna var bare en slavepike, en kajira, og hennes smerte betydde ingenting når det var en fri mann å behage. Anna bare hulket, men hun følte at kroppen reagerte også, den responderte på å bli brukt. Hun følte seg vakker og feminin der hun lå, med en diger kuk smertefullt dypt inn i analen sin.
Pål satte opp tempoet. Annas hulk ble kraftigere, smertene ble bare verre og verre, så med et siste kraftig støt, da han var begravd med hele skaftet i Annas såre anal, kom Pål. Han gryntet og trakk seg ut. Kondomet tok han av og kastet på gulvet for Anna å gå og kaste. Pål sa ikke et ord til Anna, hun var bare en ting han hadde brukt til å komme, ingenting mer. Pål trekker opp smekken og går tilbake til sofaen. «Takk for lånet,» sa han med et glis til Gunnar.
Anna plukket opp det brukte kondomet, fullt av Påls sæd og hennes skitt, og gikk og kastet det i søpla. Hun vasket hendene og ansiktet og gikk tilbake til stuen for å se hvordan hun kunne være til tjeneste videre. Dypt inne i seg var hun redd for at Pål ikke hadde blitt behaget av henne, for hvis hun hadde misbehaget en fri mann, ventet det en hard straff senere. Men Anna hadde ikke behøvd å bekymre seg, for når hun kom inn i stuen, så hørte hun Pål si: «Jeg vil ha henne, Gunnar, og er villig til å betale for henne. Jeg skal jobbe gratis på tilbygget du har planer om på huset, og i tillegg så gir jeg deg 300 000. Det er en bra pris for den lille hora. Har vi en avtale?»
Anna følte at hun ble kald innvendig. Hun elsket sin Mester og ville ikke bli skilt fra ham. Anna kaster seg på kne ved Gunnars føtter. Hun kysset føttene hans lidenskapelig og sa bønner mens tårene rant nedover kinnene hennes. «Anna elsker deg, Mester. Ikke selg Anna, vær så snill, Mester. Anna vil være hos deg. Anna skal være den lydigste slave, men la henne bli. Ikke selg Anna, ikke selg Anna!»
