Solstikk

Denne novellen er vist 18476 ganger.

Det var en varm sommer dag. Helen stod på flystripa og tittet opp på et par fly som fløy i formasjon over dem. Himmelen var klar blå, og sola skinte, noe som gjorde temperaturen på stripa nesten ekstrem. Folkemengden var stor, og alle var kledd nesten som om de var på stranden. Helen hadde på seg en liten lin shorts i beige, og en matchende bikini overdel, pluss et par lette sandaler og mørke solbriller. Det tykke mørke håret hennes var flettet bakover, og rakte helt ned mot linningen av shortsen. Ingen av mennene som var til stede hadde noen problemer med å se denne skapningen. Den solbrune, lange og slanke kroppen hennes var virkelig en fryd for øyet!

Etter å ha gått en stund og tittet på flyene på bakken, var Helen blitt sliten. All varmen, og alle menneskene slet på, og nå trengte hun en skygge og noe kaldt å drikke. Hun gikk mot en stand som delte ut isvann, og fikk et stort beger med mye is. Det var ikke lett å finne en plass å sitte siden det var så folksomt, så hun gikk litt bort fra folkehavet og oppdaget en brakke som stod litt i utkanten. Der, i skyggen av den, satte hun seg ned. Det var deilig å slippe unna all maset. Men hun var enda varm, svetten nesten rant av henne. Og for å få kjølt seg ekstra ned tok hun og holdt over begeret med ene handa, slik at isbitene ikke ramlet ut, og helte vannet ned over hodet sitt. Hun gispet over hvor deilig det kalde vannet føltes mot den varme huden hennes, deretter la hun seg ned i gresset for å slappe av litt… Øynene hennes lukket seg og bråket fra flyene og menneskene ble lengre og lengre borte.

"Hei du… tror nok du må våkne nå…" En mørk og øm stemme lokket i ørene til Helen, og brakte henne tilbake fra drømmeland. Hun åpnet øynene sakte og tittet opp, men såg ikke annet enn en mørk skikkelse. Sola var nå kommet rundt til der hun låg, og havnet rett bak mannen slik at han bare ble en sort silhuett. Helen skulle til å reise seg opp, men kom ikke særlig langt før hun ble helt ør i hodet og beina sviktet under henne. "Pass deg nå, du har nok vært litt for lenge ute i sola tror jeg.. Vi må nok få i deg noe å drikke…" Mannen rakte ut handa til henne, for å hjelpe henne opp. Hun nølte litt, men tok tak i den og trakk seg opp. Nå kunne hun se at mannen hadde pilot uniform på seg. Men idet hun skulle til å få et bedre blikk av ansiktet hans begynte beina å svikte igjen… Denne gangen tok piloten imot henne. "Tror nok jeg må bære deg, lille venn…" sa han med en litt alvorlig stemme. Vanligvis ville Helen nektet å la seg bære av noen, hun var for sta til å få hjelp, men denne gangen klarte hun ikke. Hun var for svimmel til å protestere. Så i et "svusj" var hun i armene på denne mystiske piloten. Det var nesten som om hun skulle vært lett som ei fjær, for han bar henne uten anstrengelser. Mange av menneskene de passerte stirret nysgjerrig på henne, så hun gjemte ansiktet sitt inntil kroppen på piloten.. Et lite minutt senere bar han henne opp ei trapp til en av de andre brakkene.. Idet de kom inn døra ble det stille i rommet. Helen turte enda ikke å snu ansiktet, men begravde det bare mer i mannen som bar henne. "Kan noen komme inn med ei mugge isvann?" Han sa det mer som en kommando enn som et spørsmål, så bar han henne inn i et rom bak i brakka og la henne på sofaen som stod der. Så snudde han seg og lukka døra bak dem. "Sånn… da har du litt fred å ro.." sa han ømt. Nå var det første gang hun virkelig kunne se han. Og hun ble overhodet ikke skuffet. Han hadde brunt, litt krøllete, kort hår.. Deilige blå øyne, og et sterkt ansikt. Det lyste autoritet og selvsikkerhet av han, noe som gjorde det vanskelig å la vær å se på han. "Kristian West" sa han og smilte til henne. Helen smilte lett tilbake mot han, og skulle til å si navnet sitt idet det banket på døra. Kristian snudde seg og åpnet døra halvveis. Det var vannet han hadde bedt om. Med et lett nikk takket han vedkommende, og lukket døra. Før hun visste ordet av det hadde han skjenket i et glass til henne, og satt på kanten av sofaen hun låg på. Sakte prøvde hun å sette seg litt opp, men Kristian merket hun slet litt, så han tok armen rundt henne og hjalp henne… Helen slukte i seg vannet, det var forfriskende deilig. "Pass på så du ikke drukner." lo Kristian og lot blikket fare lett over kroppen hennes.. Han satt tett inntil henne, og var fristet til å bare legge seg over henne der og da. Men han strittet imot lysten, og prøvde å konsentrere seg om noe helt annet. Men med hånden bak nakken på den bare huden hennes, og med tanke på at hun hadde særdeles lite klær på seg, så var det lettere sagt enn gjort. Helen merket at det ble litt rar stemning, så da var det vel et passende tidspunkt å presentere seg selv.. "Helen heter jeg… Helen Sandvik… Det var snilt av deg å komme til min unnsetning, men jeg har det mye bedre nå. Så jeg tror jeg bare skal dra hjem å få lagt meg litt der." Hun stablet seg raskt på beina, men fant fort ut at hun enda var ustødig. "Tror du skal ta det med ro du.. Virker ikke på meg som om du har det så bra. La meg få kjøre deg hjem i det minste..?" Kristian gav henne et bestemt blikk, og hun skjønte hun ikke hadde noe valg.

Ti minutter senere kjørte de inn avkjørselen til leiligheten. "Vel, du får ha takk for skyssen og all hjelpa.. det var kjempe snilt.." Helen ville egentlig ikke gå ut av bilen, men det virket ikke som om han var noe interessert, så hun takket nok en gang og steg ut av bilen. Igjen i bilen satt Kristian og var lettere irritert på seg selv. Hvordan hadde han kunne bare latt henne gå..?
Han bannet for seg selv og rygget ut av avkjørselen..
På andre siden av ytterdøra si stod Helen og var like irritert på seg selv… Hun kunne jo ha gjort noe mer, invitert han på kaffe eller noe…
Oppgitt gikk hun på badet for å ta seg en kald dusj. Klærne hennes falt på gulvet, og hun slapp håret løst slik at det nå hang fritt nedover kroppen. Hun stod slik foran speilet og tittet på seg selv… Det gikk en ilende følelse gjennom henne. En følelse hun hadde kjent tidligere i dag, når Kristian hadde berørt henne. Hånden hennes gikk nesten instinktivt mot skrittet, hun ville kjenne hvor kåt han hadde gjort henne. Og ikke overraskende, hun var kliss våt. Nå trengte hun virkelig å kjøle seg ned, så hun skrudde på vannet i dusjen og gikk inn. Det kjølige vannet ertet kroppen hennes, og hendene hennes lekte samme lek. Hun lot fingrene knipe lett om brystvortene, den ledige handa hennes skled ned og mellom beina. Hun stønnet høyt! Fingrene begynte å massere klitten, da holdt hun på å knekke sammen. Hele kroppen skalv, så hun måtte ta seg for å ikke falle. Fingrene lekte sin egen lek, først masserte de klitten, så skled de inn i den varme og våte fitta hennes… deretter tilbake igjen. Helen visste å drive seg selv gal. Men hun ville ikke komme med en gang, hun ville nyte følelsen. Bildene som for gjennom hodet hennes var av Kristian som trengte dypt inn i henne. Hun var i ekstase… bevegelsene ble hardere og mer intense… det var rett før hun kom nå… Nå klarte hun ikke holde seg selv tilbake lengre… Men akkurat idet hun skulle til å skrike ut av nytelse, ringte det på døra… Helen skvatt til, så utrolig irriterende! Nå som hun var akkurat til å komme. Hun prøvde å fortsette, men døra ringte atter en gang.. "Jada, jeg kommer!!!" ropte hun forbannet og skrudde av vannet i dusjen. Hun rykket til seg en handduk, og nærmest trampet dryppende våt mot døra.

Med et bryskt tak åpnet hun døra, hvor hun fikk seg en enorm overraskelse. Der stod Kristian, med et fårete uttrykk. Han ble nok minst like overrasket som henne, for det var et fantastisk syn som møtte han. Inntullet i en liten lyserosa handduk stod Helen, kliss våt. Helt fortryllet av vesenet hennes mistet han alle ordene. "Ehmm, hva gjør du her?" spurte Helen lettere sjokkert, og hun følte seg plutselig flau. Hun følte han kunne se på henne hva hun hadde holdt på med i dusjen.
"Uhm, jo!" Utbrøt han. "Du glemte solbrillene dine i bilen…" Kristian rakte de fram med en bevegelse som minnet mer om en robot, enn en mann. Ansiktet til Helen myknet, hun såg hvordan han reagerte på henne. Skulle hun ta sjansen? Hun bet seg forsiktig i leppa, så bestemte hun seg…

"Takk…" sa hun lett og lot handa møte hans. Fingertuppene deres møttes, og det var som om de begge da kunne føle elektrisiteten som gikk gjennom hverandre. De stod lenge slik, begge holdt i solbrillene, og lot fingrene leke lett mot hverandre. Helen skulle akkurat til å spørre om han ville komme inn, men før hun fikk sagt noe svarte han "JA!" og kom mot henne. Det var nesten som om hun var limt fast i gulvet, for hun rørte seg ikke en centimeter. Kristian stod nå helt inntil henne. Blikkene deres møttes, og beskjeden de gav kunne ikke tas feil av. De stod fortsatt og holdt i solbrillene, og igjen stod de helt stille. Det var som om de hadde en samtale med øynene. Ord var totalt overflødig.
Helen lot handduken falle på gulvet, men blikket hans var frosset fast i øynene hennes. Sakte begynte han å bevege henne lengre inn i gangen. Med svake bevegelser hintet hun om hvor han skulle gå for å nå soverommet. Kroppene deres bevegde seg som ett, og nesten plutselig stod de på kanten av senga hennes. Helen la seg ned på senga og spredte beina vagt.. men akkurat nok til at Kristian var rask med å rive av seg klærne… Først da, da de begge var kliss nakne, lot de blikkene leke over kroppene til hverandre. Ikke en kurve ble levnet usett, og begge nøt hvert et sekund som gikk forbi mens de roste hverandre med blikkene.

Kristian var cirka like høy som henne, med en slank og veltrent kropp. Hun hadde enda ikke fått sett han bakfra, men slik det så ut fra hennes posisjon så var den minst like bra som resten. Han litt rødlig 3-4 dagers skjegg, noe han kledde utrolig godt, samt akkurat passe med hår på brystkassa. Blikket hennes fulgte "veiviseren" hans videre nedover, og det hun fikk se der var ikke akkurat skuffende. Pikken stod i stram giv akt mot henne. Den var stor, velproposjonert og rett, akkurat slik hun likte det. Sultent sleikte hun seg om munnen og inviterte han til henne. Kristian krøp mellom beina hennes, trakk inn den deilige lukta av det våte kjønnet som glinset mot han. Han nøt synet litt før han krøp opp for å kysse henne.

Blikket deres møttes atter en gang, og det oste kåthet av dem begge. Sakte bøyde Kristian seg ned og møtte leppene til Helen, og idet de lot tungene utforske og smake på hverandre, styrte han pikken mot den våte åpningen og skled sakte inn i henne. Helen stønnet høyt, og spennet seg i en liten bue før hun slappet av igjen. Hele tiden var han dypt inni henne, fylte henne… Alle musklene til Helen jobbet intenst, strammet og slapp opp, strammet og slapp opp igjen. "Du føles fantastisk… " hvisket han hest i øret hennes idet han støtet inn i henne på nytt. Det gikk små elektriske støt gjennom henne, og hun nærmet seg raskt en orgasme. Følelsen var nesten overveldende, og hun måtte klipe tak i madrassen for å ikke klore Kristian til blods.

De beveget seg sakte i takt med hverandre, som om hvert støt ikke kunne vare lenge nok. Intensiteten mellom dem var til å ta og føle på.. det var ikke bare sexen som var fantastisk, men og fantasien de levde ut! Det at hvert sekund bestod av pornografiske bilder som brente seg inn i hjernen, samtidig som de kunne nyte følelsen av å fylle noen og å bli fyllt, var hinsides det noen av dem hadde opplevd. De spiste hverandre opp med øynene, om og om igjen. Sulten deres kunne ikke temmes denne dagen.

Etter lenge å ha kjent orgasmen nærme seg, kunne Helen endelig slippe hodet bak, slappe av i alle muskler, og la denne himmelske bølgen av begjær og tilfredsstillelse skylle over seg. Hun lå helt i ro idet hun kom, det var som et vakuum i motsetning til alle lydene og bevegelsene hun gjorde sekunder før. Kristian nøt å se henne slik, han la armen bak ryggen hennes og løftet henne opp mot seg idet han støtet dypere og hardere inn. Instinktivt la hun beina om livet hans og begynte å ri. Nå jobbet hun mot en ny orgasme… Kristian himlet med øynene, det ble nesten for mye for han. Hun var så trang, og musklene hennes melket han for alt han hadde.. Men han kunne ikke gjøre annet en å nyte.. han tok ene armen og la på hoftene hennes mens den andre fant veien til brystene. De pustet og stønnet samtidig som de lot leppene kysse og kjærtegne hverandres nakke, hals og ansikt.. Begge to var i en helt annen verden, kroppene deres jobbet samstemt sammen De bare visste hva den andre likte og ville ha, som om de hadde kjent hverandre i evigheter.

Kristian begynte å få problemer nå.. han merket han var nær med å komme. Pikken hans ble, om mulig, enda hardere inni Helen, noe hun merket godt. "Jaa.. kom inni meg!!" Ropte hun ut. I et par seige, men harde støt, pumpet Kristian sæden sin dypt inni henne. Han stønnet høyt og presset seg helt til buns i henne før han stoppet opp. Begge to var nesten lamslåtte av opplevelsen, ingen av dem sa et ord… bare lot pusten hente seg inn igjen.

Kristian så på vidunderet under seg, strøk håret unna øynene hennes, og smilte lekent til henne. "Du…" hvisket han… "..er det beste jeg noen sinne har opplevd.."
"…Det…" responderte hun.. "..er det beste solstikket jeg noen sinne har fått!"
Begge lo lett… og de visste dette var begynnelsen på ett hett og hærlig forhold..
[Total: 0   Average: 0/5]

Legg igjen en kommentar