Denne novellen er vist 18054 ganger.
Elin elsket menn. Det la hun heller aldri skjul på. Allikevel regnet hun seg aldri som en fullblods prostituert og hadde – såvidt jeg vet – aldri noen form for medlemsskap i deres fagforbund. Hun var på det tidspunkt vi her skal dvele ved rundt omkring tidlig i førtiårene og hadde blitt mor til fire barn. Mannen hennes var en stor og etterhvert ganske omfangsrik trailersjåfør i sekstiårene. De hadde et fint og tradisjonelt ekteskap. Det var i det hele tatt en harmonisk familie som nok hadde nydt stor respekt hos alle, såfremt det ikke hadde vært for Elins grenseløse appetitt på menn og store erotiske barmhjertighet for disse. Det falt nok størstedelen av befolkningen i det strøket de bodde tungt for brystet. Men samtidig oppfattet en voksende minoritet hennes rolle i samfunnet som stor og viktig, ja langt på vei en nesten kristelig og barmhjertig gjerning i det kaotiske velstandssamfunn som eksisterte deromkring. Noen ville sogar kalle det en svært så helbredende terapeutisk funksjon. Men de langt fleste tenkte stygge ord om hennes såkalte "fordervede" moral, naturligvis. Selv oppfattet hun seg som en overskuddskvinne, en kvinne som så det behovet som hennes lyst og store sexsuelle kapasitet evnet å fylle hos en god slump mennesker. Det var ihvertfall en kjensgjerning at en brorpart av de menn som konsulterte henne, både som spåkvinne og terapeut mot depresjon og vantrivsel, de opplevde en gledeskilde de knapt trodde de ville oppleve mer av i dette livet. Ikke bare fikk de en oppsving i sitt underkjente og tvangssporede kjønnsliv, men de fikk se at vennskap og nærhet også var noe som ikke bare var forbeholdt alle andre enn dem selv. Ja, de ble simpelhen annerledes positive mennesker etter sine besøk hos denne vakre og vennlige kvinnen. Selv for sin mann og eldste barn holdt hun ikke noe skjult, men lot dem forstå i hvor stor grad både hennes overskudd og varme familiekjærhet hadde med hennes pleie av de kroppslige behovene sine å gjøre.
Dette skal vi bare kort og nærgående gi et eksempel på ved en spesiell hendelse. Den fant sted i en fraflyttet gård etter hennes foreldre. Hun hadde mottatt et lite brev med bønn om hjelp mot svak og uinspirert livslyst fra tre menn i begynnelsen av tredveårene som bodde langt ute på landsbygda og som etterhvert hadde kommet sammen med en felles forståelse for sine depressive plager. Man skal ikke nettopp si at de hadde et utseende som tiltrakk kvinner. Dessuten var de svært fåmælte og nærmest assosiale av legning. Men de var store av vekst og manglet ikke noe rent fysisk, snarere tvertom. Nå avtalte de med Elin om en samling for å rede ut sine problemer. Og alle tre stilte opp på den gamle fjellgården tidlig i august.
Det ble en lang og styrkende samtale de fikk med kvinnen som tydeligvis også hadde store psykologiske evner. De ble servert vin fra store glass og tødde etterhvert såpass mye opp at de åpnet seg for hverandre og Elin. Ja. Hun fikk en varm og inderlig følelse for deres verden av traumer og uløste konflikter. Det var ikke til å ta feil av hva for en plage de bar på, mente hun. Det var tydeligvis forholdet til det andre kjønn, både deres tafatthet og likevel intense lengsel etter å komme kvinner nær. Og Elin praktiserte nå den ryddigheten og medmenneskelige åpenheten som hun sammen med sin erotiske tiltrekning var blitt så kjent for. Og selv om hun hadde vokst opp i et samfunn av stor puritanisme og tabusperrer, så hadde hun også en egen evne til å bryte de hemninger som dette hadde nedlagt i henne. Derfor satte hun ord på hva hun tenkte og ba de tre unge mennene å kle av seg. Selv tok hun av seg bluse og skjørt og sitt undertøy og plasserte det pent sammenrullet i det frodige og solvarme gresset. Dette gjorde hun så naturlig og enkelt at mennene ikke verken ville eller kunne protestere. På tross av sin sjenanse gjennom sitt enkle og isolerte levesett, så tok de nå av seg alle klærne framfor denne ferme og tiltrekkende kvinnen. Og dermed stod der i det høye gresset med voksende kjønnsorganer.
Det var ikke fritt for at Elin ble blussende betatt av mennenenes ståpikker. Hun bøyde seg over den enkelte og slikket dem en etter en. Augustola skinte ned på de nakne kroppene. Og to kråker satt på ei gran og observerte det hele. Og nå stod de der med storvokste og errigerte organer, alle de tre fra før så ennesluttede og tause mennene. En av dem la seg ned i gresset og trakk Elin vennlig med seg. Hun ledet kukken hans inn i seg med et lite skrik av kåthet. De vakre brystene og den dypsorte kransen av hår rundt fitta hennes virket ganske sikkert magnetisk for dem alle. De to andre la seg på kne inntil munnen hennes, og hun grep med lengsel og brennende lyst de stive mannslemmene, idet hun med strålende øyne ropte til dem: "Ja, jeg er kåt jeg også! Kom og ta meg!" Mennene lo overgivent til henne, og hun ronket dem med sterke og myke fingre, mens en av mennene knullet henne dypt og hardt. Det var et pirrende syn. Men ingen andre mennesker så dem, bare de glassblinkende øynene til to kråker. Elin lot seg fylle av en stormflod av sæd i alle sine åpninger. Mennene stønnet av glede, og den kåte kvinnen fikk tydeligvis aldri nok. "Dere får det til brenne i kusa mi!" ropte hun. I en drøy time holdt de på. Deretter frottert hun hver pikk med store badehåndklær og hoppet i bekken med dem. Etterpå lå de alle fire nakne i gresset og røykte og drakk siste restene av vinen, til Elin igjen ble kåt og pirret mennenes store kukker opp å stå. Hun sugde dem tomme for flere spermladninger, og de la seg ned og slikket henne over brystet og venushårene. "Stikk tunga i fitta!" ropte hun. Og de så gjorde.
Det var som dere lesere vel forstår en til de grader sexsuell utfoldelse som måtte sette sine spor. Ihvertfall vil Elin sent glemme den. Og for mennene ble det en terapi av de sjeldne. For etter den dagen virket de langt mer selvstendige og åpne overfor alle de møtte. Ja, selv de kvinnene som før hadde trukket seg tilbake når de kom forbi, syntes nå å være interessert. For nå tok de heller buksenes innhold i øyesyn, framfor ansiktsformen. Og mange kvinner fikk – slik som Elin opplevde dem i det høye sommergresset – smake store og steinkåte mannslemmer fra de tre etter den tid.
