Sommerregn

Denne novellen er vist 5968 ganger.

Det var en mørk sommerdag, himmelen var fylt med mørke skyer som truet med å åpne seg hvert øyeblikk. Helena gikk barføtt langs skogsveien, sliten etter en varm dag med hardt fysisk arbeid. Den lille hvite shortsen var skitten og den slitte t-skjorta hadde fått en stor rift over magen da den hadde satt seg fast i en gammel rusten spiker som stakk ut i veggen på låven. På veien hjem så hun for seg det svale soverommet sitt med den gode senga hun snart skulle få sove i.

Plutselig, med et brak, åpnet himmelen seg. Regnet raste ned og det ble kaldt som vinternatta. Fortvilet etter å finne ly for regnet løp hun inn i skogen i håp om å finne det gamle skjulet hun hadde lekt ved som liten jente om sommeren. Blåbærlyngen var vond mot de bare føttene og små kvister rispet i leggene der hun småløp innover.

Det var lenge siden hun sist hadde hvert der, men minnet sa henne at hun var på rett veg. Med ett ble hun var en lyd, hva var det? Tanken på skogens farer, en bjørn eller en elg, fikk henne til å stoppe brått. Hun snudde seg å ble raskt var to øyne som var festet på henne. To blå, underlig kjente øyne, på en gutt.

Ham stod bare der, i bar overkropp med øksa i handa å så på henne gjennom regnet. Usikker gikk Helena mot ham med forsiktige skritt, kunne det være? Jo det var det, det var Martin. Den gamle lekekameraten hennes. Hun hadde ikke sett ham på minst ti år og der sto han, rett foran henne. Ikke lenger den lille gutten hun kjente, men en mann.

«Martin?» sa hun spørrende. Han rynket på brynene ett sekund før ansiktet ble omgjort til et eneste stort smil.
«Helena, det var lenge siden.» sa han og kom imot henne.

De møttes i en klem, han var blitt lengre siden sist gang og den solbrune brystkassen knuget mot ansiktet hennes. Klemmen varte lenge, som om begge ikke ville at øyeblikket skulle ta slutt. De så hverandre dypt inn i øynene mens regnet pøste ned. Begge var klar over at dette kom til å bli noe mer. Det første kysset var vått og heftig.

De ble stående slik i åpningen i skogen, å kysse og stryke over de våte kroppene. Like brått som det begynte, sluttet regnet. Helena kunne kjenne den intense lukten av våt skog og våt mann blande seg. Mens de sto slik inntil hverandre kunne hun kjenne noe vokse nede ved magen sin. Hun viste godt hva det var og tanken fikk det til å krible intenst inni henne. Kyssene ble stadig mer heftige før Martin plutselig stoppet opp. Han så henne inn i øynene et sekund før han kysset henne på halsen. Det ilte i hele kroppen, for en fantastisk følelse!

Martin tok henne nå i armen og ledet henne bort mot den store furua de hadde klatret i som små. Han presset henne hardt inn mot trestammen mens tungen hans utforsket resten av kroppen hennes. En rask bevegelse rev opp t-skjorta og avslørte de bare brystene hennes. Hendene hans strøk opp over magen mot brystvortene som stivnet kjapt mens han kløp og strøk.

Tungen fortsatte nedover, et kraftig vindkast ristet den regntunge furua og dråpene rant nedover kroppen hennes. Han slikket dem sultent i seg mens han stadig gikk lenger ned. Shortsen gled av og Martin stønnet av synet som møtte ham. Ivrig som en guttunge gikk han i gang, kysset og slikket i en heftig takt. Varmen bredte seg og Lena måtte ta tak i greinene for å kunne stå oppreist. En slik nytelse hadde hun aldri opplevd.

Martin fortsatte og klimaks nærmet seg med stormskritt. Plutselig tok han tak og løftet henne ned i mosen. Den kalde våte mosen kilte mot ryggen og sjokket gav henne en liten vekker. Ivrig tok hun kontroll og fikk snudd ham på rygg. Nå var det hans tur å nyte. Hun kysset med ivrige lepper, munnen, halsen og brystkassen. Smaken var salt og kroppen var våt. Ned over den stramme magen gikk leppene, ned mot buksekanten. Hun kunne se det bule der nede og raskt fikk hun åpnet knappene på den slitte dongribuksa. For hver knapp hun åpnet kom det et lite stønn.

Helena begynte forsiktig med et lite kyss på hodet. Sakte strøk hun leppene over hodet mens fingertuppene lekte med skaftet. Etter hvert slapp også tungen til og bevegelsene ble kjappere og mer intense. Martin pustet stadig tyngre og innimellom ga han fra seg et lite stønn. Når hun merket kroppen begynte å stramme seg andre steder stoppet hun brått.

«Ikke stopp.» hvisket Martin fortvilet. Men Helena hadde andre planer. Sakte klatret hun fram i mosen. Plantet ett ben på hver side og så rolig hun overhodet fikk til trædde hun seg på. Han var stor og fylte henne perfekt.

Sakte begynte hun å ri, rolig tempo men med maksimal nytelse. Pulsen økte og tankene ble igjen usammenhengende. Hastigheten økte og Martin tok tak i henne rundt rumpa. Han satte seg opp og Lene kjente trykket på klitoris øke. Herlig var det. Nok en gang ble hun lagt på ryggen i mosen, men denne gang strittet hun ikke imot. Han jobbet hardt og intenst, en kvist hadde rispet henne i låret da de snudde seg men smerte var lenger ikke et problem.

Det endte i det dypt og intenst ritt, aldri før hadde hun følt en slik glede. Himmelen åpnet seg igjen og skylte over de nakne kroppene deres der de lå side om side. Andpustne og fornøyde i skogåpningen der de sist så hverandre for ti lange år siden.

«Kom!», Martin tok tak i hånden til Lena og dro henne med inn i det gamle skuret. Regnet trommet på blikktaket og furugreinene pisket mot rutene. I et hjørne stod en gammel hoggstabbe med en øks i. Martin presset øksa opp fra stubben så musklene strammet seg oppover armene hans. Det ilte i kroppen til Helena av synet på de sterke armene.

Han førte henne bort til hoggstabben og satte henne oppå. Kysset henne ømt på munnen og så henne dypt inn i øynene. Hun kunne kjenne smaken av seg selv på hans lepper. Deilig! Helena førte hendene over den stramme våte magen hans og oppover mot brystkassen. Hun kunne kjenne hvordan hjertet hans hamret raskere og raskere. Blikket gikk nedover mot den voksende bulen i buksa. Han smilte lurt. Kysset henne nedover halsen og brystene. Kysset de stive brystvortene, slikket, sugde og småbet. De knoppet seg som bladene på et tre i det de springer ut. Helena tok et godt tak i ryggen hans, klorte seg fast. Hun stønnet idet han kom helt inntil henne og presset. Hun kunne kjenne den store harde pikken hans mot underlivet.

Martin førte en hånd ned i shortsen hennes og kunne kjenne at hun var dryppende våt. Han slikket fingrene sine og lot Helena få smake før hånda fortsatte nedover igjen. Denne gangen lot ha fingrene gli helt inn i henne. Han presset dem rolig inn og ut mens Helena beveget seg mot ham i vuggende bevegelser. «Ta meg» hvisket hun, og han førte sitt pulserende lem inn i den dype våte grotten. Helena stønnet av nytelse og lente seg bakover. Martin kunne se hvordan ryggen hennes formet seg i en bue og underlivet hennes presset seg mot hans. Kroppen hennes glinset av regnet. Grådig slikket han i seg dråpene som rant nedover brystet og magen hennes. «Mmm, deilig» sa han lavt. Han fortsatte å støte inni henne men nå raskere og hardere. Helena krøllet beina rundt ham for å presse ham enda lengre inn. De bevegde seg i kapp med greinene som pisket kraftig på glassrutene. «Å ja, ja. Fortsett sånn. Mmmm. Deilig» Helena skrek av nytelse. «Jeg har ingen planer om å stoppe» hvisket han til henne. Hun kunne kjenne at han begynte å skjelve, og tok derfor tak rundt roten av penis til hun selv kjente at hun var på bristepunktet. Han jokket et par ganger før de begge brøt ut i et skrik. Det var som om bakken ristet under dem, alt ble slørete og de smeltet sammen til ett. Det var kun de to, Helena og Martin, i hele verden. De eneste som betydde noe!

Legg igjen en kommentar