Denne novellen er vist 7368 ganger.
Det begynte med en e-post. Hadde lenge tenkt på hvordan jeg skulle komme i kontakt med foreleseren, en barsk mørkhåret hjertespesialist i førtiårene. Mandig så det holdt, og med naturlig autoritet.
I timene kunne jeg sitte og betrakte ham, se på hvordan han beveget seg, høre stemmen hans, se konturene av den flotte kroppen hans under legefrakken. Du kan si at jeg fulgte ekstra godt med når han foreleste, men om noen hadde spurt hva han hadde snakket om kunne jeg ikke gjengitt en eneste fornuftig setning. Mer enn en gang møtte jeg blikket hans, og kjent varmen flamme i ansiktet der jeg satt på tredje rad og skulle konsentrere meg om alt annet enn kroppen hans.
For å opprette kontakt med ham på en «uskyldig» måte, sendte jeg ham en e-post der jeg ba om en nærmere forklaring på en hjertelidelse som går i arv i min familie. Tiden gikk, men responsen uteble. Jeg fikk dessuten ad omveier vite at han var gift, og håpet sank ytterligere.
Dagen var kommet, og vi skulle ha praksis på hjerteavdelingen hvor han var overlege. Jeg tok en lang dusj på morgenen, og så ham for meg da jeg såpet meg inn. Såpeskummet kjærtegnet lyserøde brystvorter, og med hånden masserte jeg mitt myke, glattbarberte kjønn. I min fantasi var det han som lekte meg til orgasme, og jeg hørte meg selv klynke av vellyst for så å skrike ut i en deilig orgasme. Jeg sukket fornøyd, men lengselen etter ham ble bare større for hver gang «vi elsket».
Jeg tok på en vakker, lyseblå blonde-bh og tittet fornøyd i speilet. Ville gjerne føle meg ekstra feminin. Håret ble børstet blankt, og selv om det er mot sykehusreglementet tok jeg på litt sensuell parfyme.
Vel fremme på avdelingen prøvde jeg å virke avslappet, men spenningen over å skulle være sammen med ham en hel dag brant i kroppen.
De andre medisinstudentene og jeg presenterte oss da hjertelegen ønsket oss velkommen til avdelingen. «Maren», sa han, «er det du som har sendt meg en e-post?» «Jeg har funnet svar på det du lurer på. Møt på mitt kontor når vi er ferdige på avdelingen i dag.»
Det var som å få et støt i magen. Hvordan skulle jeg greie å holde masken? På avdelingen så jeg hvor vennlig han var mot pasientene. Han lyttet, pratet og underviste oss i tillegg. Da han forsiktig kneppet opp skjorten til en kvinnelig pasient for å lytt på henne, kunne jeg ikke la være å forestille meg hans hender mot min hud. Tanken fikk meg til å sukke høyt. Legen snudde seg brått og så meg inn i øynene. Hadde han skjønt hva jeg tenkte?
Klokka var blitt fem. Jeg banket forsiktig på kontordøra hans. «Er det deg, Maren? Kom inn!»
Jeg skalv innvendig, og trakk pusten dypt for å roe meg ned. «Det spørsmålet du hadde, sa han,- jeg må nok få lytte på hjertet ditt hvis jeg skal kunne utelukke at du har en arvet hjertefeil».
«Ta av deg frakken og legeskjorta og hopp opp på benken». Jeg gjorde som han sa, satte meg på benken i legebukse og lyseblå bh, og dinglet nervøst med beina. Jeg klynket litt da det kalde stetoskopet traff huden min. Han sto så nært at jeg kunne kjenne duften av ham. Deilig, tenkte jeg.
«Hvis jeg skal komme ordentlig til må du nok av med bh-en». Jeg kunne kjenne hendene hans mot ryggen min, og med vante hender løsnet han bh-en. Det begynte å dunke varmt mellom beina mine, og et lite stønn unnslapp leppene mine.
Jeg la hånda mi på armen hans, og så ham inn i øynene. Begjæret jeg så i blikket hans var ikke til å ta feil av.
«Så varmt det ble her», sa han. Han la legefrakken på en stol, og bare så på meg der jeg satt på benken. «Vakrere bryster har jeg ikke sett», sa han plutselig. Jeg var ganske stolt av dem selv, hvite, runde og struttende som de er.
Han prøvde å skjule det, men jeg kunne se at han var like klar som meg. En kraftig bul på legebuksa talte sitt eget språk. Han kom mot meg, og pustet tungt da han la den ene hånda si rundt bryset mitt. Han klemte forsiktig, og jeg kunne kjenne den deilige følelsen når brystvortene knopper seg og blir harde. Han duftet maskulint, og leppene våre møttes i et deilig tungekyss.
«Jeg må bare ha deg, Maren», stønnet han mot ansiktet mitt. Hånden min som søkte lemmet hans kunne kjenne at han var stor og hard.
Han lirket av meg bukse og truse, strøk meg over hele kroppen og fortalte meg hvor vakker han syntes jeg var. Han lot hånden hvile over min glattbarberte før han sakte skilte leppene og slikket begjærlig. Aldri hadde jeg kjent noe så deilig! Kroppen glødet, og jeg var helt fra meg av nytelse. Alt jeg nå ønsket var å kjenn ham inni meg.
Jeg hadde blitt utrolig våt, og nærsmest tryglet ham om å trenge inn. Han dro av seg buksa, og blottet den flotte staken sin. «Jeg skal være forsiktig», presset han frem. Han hadde blitt rød i ansiktet, og brystkassen hevet og senket seg svært raskt. «Dette har jeg drømt om lenge, Maren», sa han i det jeg kjente lemmet hans sakte trenge seg inn og fylle meg meg pulserende begjær.
Jeg masserte penisen hans med musklene i skjeden, og han stønnet av vellyst. «Så deilig trang du er, Maren». Han beveget seg med faste støt, og kjælte klitoris med tommelfingeren.
Med den andre hånda kløp han meg forsiktig i den ene brystvorta. Det kjentes som om jeg skulle eksplodere av nytelse. Jeg strakte ut armen og fikk tak i pungen hans, fant punktet bak og trykket bestemt. Tungen hans lekte med min, og jeg bet ham forisktig i leppa.
Han begynte å støte raskere, og med ett kjente jeg det rykket i kroppen hans som i krampe. «Jeg kommer!», ropte han, og i det samme kunne jeg selv kjenne orgasmen komme som en varm bølge. Et øyeblikk sto kroppen min i bue, før jeg sank sammen med ham over meg. Jeg kunne kjenne orgasmesammentrekningene rytmisk rundt staken hans. Vi ble liggende og kysse hverandre en stund før han sakte trakk seg ut.
Svimeslått av orgasmen etter endelig å ha fått utløsning for all spenningen som hadde bygget seg opp i flere uker, ble jeg liggende på benken mens han kledde på seg.
Han snudde seg mot meg og sa: «Jeg kan ikke finne noe som helst galt med hjertet ditt, Maren. Som din hjertelege må jeg vel likevel si at det neppe skader å ta en undersøkelse til om noen dager.» Han smilte lurt og blunket i det han gikk ut døra.
På forelesningen dagen etter holdt han flere ganger blikket mitt lenge nok til at jeg ble varm.
Da jeg sjekket e-post senere på dagen kunne jeg lese følgende melding:
«Møt på mitt kontor i 5etg. kl 1500 i dag for nærmere undersøkelser, da siste undersøkelse ble avbrutt av forhold det ikke sto i min makt å kontrollere. Mvh Hjertelegen».
Jeg kan avsløre at denne «undersøkelsen» på langt nær ble den siste…………………
