Denne novellen er vist 5224 ganger.
Jeg lurer på hvor mange som hver kveld, ser sitt eget speilbildet I de mørke rutene.
Øyne som speider etter lys i andre rom, eller håper noen andre ser ut fra sine egne mørke vinduer. Jeg sitter alltid oppe etter at de andre unge sjelene har reist vekk for natten.
Jeg ser etter deg. I den andre blokken I det mørke rommet ditt. Tenk hvis du var ensom og naken. Jeg kan ikke legge meg så lenge det er en mulighet for at leppene dine rører glassruten. Jeg…
Klokken var vel pasert 3 om natten da jeg slo av maskinen og gikk inn i den tomme stuen.
Ingenting er så stille som en stue om natten. Jeg dimmet ned lyset og la meg i sofaen.
Fra der jeg lå kunne jeg se opp på vinduet ditt. Det var som vanlig halveis åpent og lyst. Du pleier å slukke det omtrent på denne tiden, etter å ha sittet i vinduskarmen og tatt en røyk.
Jeg så den ene armen din som dro gardinene halveis igjen, deretter ble lyset slukket. Hver eneste gang jeg ser bevegelse i det vinduet, sitrer det en ubeksrivelig følelse gjennom kroppen. Som om den drar meg mot et erotisk eventyr.
Det ble stille der oppe. Jeg skulle akkurat til å reise meg for å legge meg, da jeg så et hode mellom gardintøyet.
Kroppen frøs. Uansett hvor lyst jeg hadde til å snu meg, klarte jeg det ikke.
Vinduet ble åpenet og ut krøp du, i en morgenkåpe. Og under… Svart undertøy. Jeg så klart at puppene var store og kløften lyste opp idet du tente deg en røyk. Armene dine slappet av og hodet ditt lente seg bakover mens du blåste en sky av dansende røyk mot månen. Det er noe med kvinnekroppen som får meg til knekke nesen på virkeligheten og kaste meg ut i en erotisk evighet. Alt til minste detalj er finslipt av høyere krefter. De må ha brukt mange tusen år. Alle kløfter, buer, sprekker..Alt er. Til å bli gal av faktisk.
Nå ser du meg. Dette er flaut, du må jo tro jeg er en syk kikker. Og, faktisk…
Du ser ned fra vinduskarmen, rett i det svakt opplyste fjeset mitt, og hodet mitt eksploderer. Jeg kjenner små rykninger over hele kroppen. Jeg stirrer tilbake.
Først ble du usikker, så slappet du av igjen. Så snakket du.
Jeg hørte ikke hva du sa. Jeg hev meg opp, fiklet med låsen på balkongdøren i en evighet og ble møtt av en kald natt. Du dinglet litt med beina og etter noen sekunders med den pinlige stillheten snakket du igjen. ”Du er flink å tegne”.
Jeg følte meg dum.
Noen netter pleier jeg å sitte i sofaen og tegne kvinnekropper. I alle fasonger og stillinger. Det er det eneste jeg tegner. Du må ha sett meg en kveld.
Så du vet om meg. Jeg følte meg bedre med en gang.
”Takk, tegner du også?”. Herregud, det var bare såvidt jeg kunne snakke.
Du ristet på hodet og knipser røyken på en reise nedover 5 etasjer.
”Har du lyst å tegne meg?”. Jeg kjente at jeg ble svett på hendene allrede.
”Nå?”.
Hun reiste seg opp og skjøv seg selv tilbake gjennom vinduet igjen. ”klarer du å klatre opp?”.
Jeg var allerede på vei opp. Nei, glemte tegnesakene. Ned igjen. Jeg gikk gjennom gangen i et unormalt høyt tempo. Skulle jeg vekke romkameraten min? Nei, dette var en deilig hemmlighet. Jeg heiv alt mulig rart opp en pose. Kullstifter, lerret, pensler, blyaner, maling…Alt jeg fant. Deretter små løp jeg ut igjen. Jeg stoppet litt opp utenfor. Hadde du fleipet med meg? Det virket litt rart å skulle klatre opp i et vindu nå når du ikke sto der, men plutselig dukket hodet ditt opp igjen. ”Er du klar?”. Jeg hoppet opp på ett rør, rotet meg opp til vinduskarmen og dro meg gjennom vinduet til et annet univers. Det luktet feminint, noe som gjorde meg mer anspent enn jeg allrede var samtidig som jeg kjente det kriblet i underlivet. Å herregud, ikke noe stiv greie nå. Jeg prøvde å tenke på forskjellige kriger med blod, gørr og verdens elendighet, men når jeg så deg fremfor meg ble all elendighet blåst bort, det startet å bule i buksen og fjeset mitt ble en herlig fargefontene. Jeg krøp opp på beina og prøvde å se på andre ting, men ble tvinget til å se på deg igjen og igjen. Øynene dine gjorde meg rolig, kroppen din gjorde meg fullstendig hjelpesløs og dum. Jeg prøvde å virke profesjonell, men hele skuespillet gikk i tusen biter allrede før scenegardinene var trukket fra. Jeg skulle til å spørre om noe, da du satt deg ned på sengekanten.
”hvordan skal jeg ligge? Skal jeg ta av meg noe?”.
Jeg stammet ut noe som svakt kunne minnes ord. ”Hvis du har lyst.”
Huden din var hvit og så ut som det mykeste av alt som eksisterer i universet. Lyset fra leselampen kastet runde former og fremhevet alt. Fra vinduet kom det kald luft som gjorde skjelvingen min verre. Jeg satt meg ned. Jeg kjente at hendene ikke var i stand til å male noe som helst.
Du la deg ned som en indisk gud, med morgenkåpen lett slengende rundt kroppen. Jeg krysset beina. Kunstnere gjør slik.
Jeg satt i noe som føltes som en evighet og visste ikke helt hvor jeg skulle starte. Jeg tegnet et omriss av deg, men det så mer ut som en haug med ingenting. Jeg overproposjonerte puppene og fjeset så ut som en skrelt banan. Herregud, skikkelig 1.klasse tegning. Hvor gammel var du? Rundt 30 tippet jeg. Jeg prøvde å gni det vekk med armene, men det ble bare verre.
”Går det bra?”
Jeg svarte uten å tenke. ”Vanskelig å tegne noe som allerede er perfekt.” Ånei, det hørtes ut som et sjekketriks på ett utested klokken 0300 om natten. Du rødmet litt og bøyde hodet. Du smilte. Det var det beste øyeblikket i livet mitt så langt. Smilet ditt ligger lysår foran alt annet.
”Så vent litt da”. Du reiste deg opp og jeg skvatt til. Jeg kan fremdeles føle den følelsen jeg fikk da du kom mot meg, i mogenkåpe og svart undertøy, med hende pekende nedover. En fornemmelse av at tiden står helt iro og ikke tørr puste i frykt for å ødelegge momentet.
Jeg la fra meg lerrete da du tok tak i hendene mine. Jesus, nei…Ikke få meg til å reise meg nå. Da er det over og ut. Som i sakte film løsnet du BH’en og lot den falle på gulvet. De var fri, og hodet mitt var låst fast. Den kalde luften fra vinduet ble paralysert og du strålte ut så mye varme at jeg er sikker på at kroppen min tok skade.
Du dro meg forsiktig opp, tok tak i din egen morgenkåpe og foldet den rundt meg. Jeg var inne i det innerste hos deg. Jeg prøvde å holde baken utover for ikke å komme borti der nede, men du tok tak i ryggen min og presset meg mot deg til alt satt sammen. Det var her jeg lot alle hemninger falle. Fornuft hadde ikke lenger plass, hverken i kroppen eller i sjelen. Jeg senket skuldrene og foldet hendene mine ved slutten av ryggen din. Dalen i midten fikk hendene mine til å danse en til nå ukjent dans. Hendene mine presset huden din mot meg mens fingrene danset videre ned på den mest vidunderlige rompen. Denne hadde gudene spesialsydd. Måtte tiden fryse og aldri mer gå. Jo forresten.
Neglene dine sto på skøyter langs ryggsøylen min og for hvert skøytetak, gikk pulsen raskere og raskere. Lemmet mitt slo febrilske rytmiske slag mot deg, den levde sitt eget liv nå. Jeg skilte rompeballene din og kjente den klamme huden din der nede. Du trakk pusten raskt innover og lagde en lyd som aldri kommer til å slutte å svirre rundt i hodet mitt. Jeg ble ør.
Fingrene utforsket hele området. Jeg presset en finger inn i en sprekk. Du kastet hodet bakover, beveget underlivet slik at fingeren gikk ut og inn av seg selv og jeg fikk en uvirkelig følelse av hele scenen. Det var som vi sto alene, bare vi to.
Du tok tak i halsen min og lot neglene gli nedover samtidig som du selv startet å huke deg nedover. Forbi brystkassen, magen slo som en shamanistisk tromme i transetilstand. Det var det eneste jeg hørte når hodet ditt paserte den. Dundrende slag. Jeg tok tak i håret ditt, lot de våte fingrene gli gjennem en skog av friske dufter. Dette håret var ikke dødt.
Du kneppet opp en nesten ødelagt bukse, og kroppen holdt på å falle sammen. Du tok et tak rundt ved roten og opphevde samtlige fysiske lover. Bildene rundt rommet ditt datt ned på gulvet og noen forsvant i løse luften. Tapeten beveget seg i avanserte sirkler og du beveget hodet ditt fra meg, og mot meg og de lydene du laget får meg fremdeles til å rope HELVETE av full hals. Lemmet var følsom betong i sin beste bæretid. Du viste meg en følelse som jeg ikke hadde trodd var mulig. Du sugde så gudene ble grønn av sjalusi og tilogmed gudinner stoppet opp for å lære. Jeg holdt på å sprenge alt du du reiste deg opp, fremdelse med et tak rundt pikken og hvisket meg høyt inn i øret. ”Pul meg.” Trommene slo til meg og jeg vendte deg rundt og rev av trusen din. Du sto med rompen mot meg slik at lemmet la seg i rompesprekken din. Du stønnet og vred underlivet til begge sidene. Jeg tok tak i siden på deg og presset meg sakte inn. Du var en hel deilighet å komme inn i. Den følelsen lar seg ikke beskrive. Huden din. Våt og stram, du duftet tusen ting. Rein og senusell, dyrisk og vill. Jeg la overkroppen på ryggen din og takten ble enstemt. Raskere. Jeg kjente at puppene dine var våte, brystvortene var stivnet. Jeg lot tungen min gli over ryggen din og jeg kjente de små svetteperlene, salte og gale.
Klaskene fylte rommet med et vakum. Jeg tok tak i håret ditt og løftet ansiktet ditt bakover. Hendene løp over hele deg. Den ene rundt halsen din. Du beit tenna sammen og hylte stille. Jeg kjente halsen vibrere. Du bet meg i armen, ukontrollert. Det var en blandet følelse av smerte og nytelse. Instinkt sprengte ut av kroppene våre. Du kastet deg fremover og la deg på ryggen med beina spredt ut til hver sin side. ”Kom over meg!” Du holdt ut armene og jeg stupte mot deg og kjørte den inn kraftig. Nå gikk tempoet ut av kontroll. Jeg så rødt og svart mens kroppen stanget mot din. ”Helvete, jeg kommer!”. Det var det kraftigste jeg har vært med på noen gang. Begge kroppene vibrerte fra hverandre og mot hverandre om og om igjen. Klaskelyder av våt hud og ukontrollert pusting. Jeg hev etter pusten, holdt pusten. Holdt pusten. På grensen av det som er mulig. Jeg prøvde å holde igjen lengst mulig, nå visste jeg at det ikke var noen vei tilbake. Jeg kjente at det strømmet gjennom kroppen. Du pustet hardt ut mens du skrek et ukjent språk, og da kom jeg…Jeg kom som en okse. Jeg kom som en demon. Jeg brølte og presset kroppen så hardt mot deg at sjelene våre kom borti hverandre. Jeg kunne føle sjelen din. Det rykket så kraftig til støtvis av jeg var redd jeg kom til å skade noen av oss. Jeg falt som en hjerteskutt hjort på deg, dyvåt og skjelvende. Brystene dine tok imot. Vi lå der som noen nyfødte i et helt døgn, kjærtegnet og varmet hverandre. Vi sa ikke ett eneste ord den første natten. Jeg malte på den ene brystet ditt med vannmalingen min. Du laget ukjente tegn på magen min.
Jeg ser på deg mens du ligger og sover. Trygg og varm. Jeg har aldri malt deg igjen. Den natten malte jeg verdens fineste maleri, med maling som aldri kommer til å gi seg hen til tidens tann. Noensinne.
