Denne novellen er vist 14735 ganger.
Jeg tenker tilbake til den gangen jeg var 19 år og jobbet som pikkolo ved et hotell på vestlandet. Det var et nydelig hotell, gammel arkitektur, bygd ca. 1850. Den gangen jeg jobbet der, var hotellet nyrestaurert, og var et populært turisthotell med mange utenlandske gjester. Det var ikke lenge før jeg skulle i militæret, og jeg ville legge til side noen kroner slik at jeg ikke sto helt på bar bakke når jeg ble ferdig. Jeg hadde tenkt å reise til Oslo for å utdanne meg videre.
Familien min har alltid jobbet ved hotellet, det har vært en av de største arbeidsgiverne i bygda, og det var ikke unaturlig for meg å søke jobb akkurat der. Jeg vokste opp med «hotell-prat», og det falt meg lett å komme inn i rutiner i jobben. Mange spennende historier ble fortalt om de tilreisende, og for de av oss som lengtet ut og fremover, var disse historiene ved på bålet. Mange velstående, en del av dem prominente personer, besøkte hotellet regelmessig, og vi så jo luksusen og bilene og klærne. Og den høye sjampanjeføringen….
Så var det en dag, da, at jeg sto nede i vestibylen, det hadde vært stille og rolig. Det var en varm dag og mange av gjestene lå nede ved stranden eller ved bassenget. Anders, som jobbet i resepsjonen, og jeg, hadde hatt en lang prat om hva vi skulle gjøre til helgen. Vi pleide å dra til nabobygda hvor det var diskotek på samfunnshuset, og vi hadde noen jenter i kikkerten som vi ønsket å ta med oss. Vi diskuterte hvor mange øl vi skulle ta med, og om det var mulig å få tak i noe sterkere. Dessuten måtte vi ha med en som kunne kjøre, for vi hadde jo tenkt å virkelig fylle på tanken!
Midt i denne debatteringen svingte det inn av døra noe av det lekreste jeg noen gang har sett i midt liv av damer; og jeg har sett mange………hun måtte være mellom 40-45, og en timeglassfigur av de helt sjeldne. Mange damer i den alderen, i hvert fall de som jeg så på hotellet, hadde sånne kortklipte, gelerufsete frisyrer med striper eller rødtoning i, de så ut som sånne effektive småsjefer, og mange kledde seg som 20 åringer, selv om det så litt overdrevet ut. Denne dama her oste av femininitet, duvende seksualitet i bevegelsene, langt hår litt nedenfor skuldrene i et rundt fall bak på ryggen. Hun hadde på seg en figursydd, sikkert skreddersydd kjole, med utringning ned til et kryss i snittet under bysten. Og for en byste……her var det ikke snakk om sammenklemte push-up-pupper som tøt over kanten, men om fyldige, naturlige pupper hvor man kunne se hvordan de yppet seg utover i tøyet, og man kunne bare ane de pekende brystvortene under tynne lag dyrt tekstil… Det jeg virkelig la merke til, var den utrolig deilige formen på rumpa; hun var smal i livet, og så svingte hoftene utover i to deilige, hjerteformete rumpeballer som beveget seg uhyre sensuelt når hun gikk. Kjolen rakk henne til ca 15 cm ovenfor knærne, og bena var lange som gasellelegger. Ikke det at jeg egentlig visste hva det var, men plutselig sto det uttrykket i lysende bokstaver for mitt indre. Kanskje jeg hadde lest det et sted og glemt det, og nå kom det tilbake! Men de bena der var noe av det flotteste jeg har sett! De var strømpekledde i flortynn nylon, nesten hudfarget. Kjolen hadde et litt ubeskrivelig mønster, i farger som gikk litt over i hverandre, litt rødt, orange, gult og brunt.
Hun tok av seg solbrillene, og jeg ilte til for å overta trillekofferten. «Tusen takk!» Smilet og stemmen som fløt ut av den deilige munnen sto absolutt i stil med resten av damen, og både Anders og jeg sto vel nærmest og måpte, og jeg kjente det sitre mellom bena. Jeg ble helt skekkslagen, hadde aldri opplevd å bli så til de grader overrumplet av synet av en dame, men dette her var jo helt spesielt! Stum ble jeg også!
Den som kom først til fatningen var Anders, han hadde god trening i pokerfjes egentlig, man må jo det skal man kunne stå bak en disk. «Velkommen, hva var navnet?» spurte han. «Angelica Moræus! Jeg har bestilt enerom, men tror jeg vil unne meg en suite nå. Har du noe ledig? Jeg vet det er kort varsel, men du kan kanskje sjekke det for meg?» Jeg kunne se at Anders hadde sin fulle hyre med å være profesjonell. Han svingte rundt i retning PC-skjermen så raskt og klumsete at han feide tastaturet rett i gulvet med fingertuppene, og han skvatt så fryktelig av sin egen klønethet at han greide å klaske til koppen med penner, som i sin tur veltet i en fart som sendte pennene som prosjektiler rett imot Veronica Moræus…Det hele ble ganske latterlig, og hotellgjesten kunne ikke dy seg, men knakk sammen i latter. For min egen del ble denne oppvisningen egentlig ønsket velkommen av den grunn at reisningen min ga seg, jeg var redd for at den ville bli oppdaget og kanskje sende denne lekre skapningen på dør! Nå endte det med at vi alle sto tvikroket av latter. Anders så ut til å ha kommet til hektene igjen, og satte i gang oppryddingen. «Unnskyld meg, jeg var visst litt for… rask!» kom det fra ham , med et litt usikkert glis. «Han hadde sikkert en stå som kom i veien for henda hans,!» tenkte jeg.. «Jeg skal sjekke om vi har noe ledig til deg, bare et lite øyeblikk!» Anders fomlet med tastaturet og slikket de tørre leppene litt uelegant, han var vel så forfjamset av seg selv og de duvende brystene foran ham at han nesten ikke så bokstavene for bare tastatur…»Joda, vi har Svanesuiten ledig, den ligger i østfløyen med utsikt over parkdammen. Den vil nok sikkert falle i smak, men skulle du ikke like den, må du bare si ifra, så skal vi sørge for at du får noe du liker bedre!» «Takk for det, det går sikkert bra, men jeg håper den har en usjenert balkong?» sa de duvende brystene…jeg kjente at reisningen var på vei igjen, for nå så jeg for mitt indre blikk en naken Veronica Moræeus på solseng med iskald sjampis. Jeg så for meg den deilige kroppen innsmurt i sololje, glinsende i sola, og med spørsmål om assistanse til å smøre henne på ryggen, nedover baken…de deilige hjerteformete rompeballene med sprekken som ledet nedover mot…»Og gi nå endelig Moræeus dobbelt opp med håndklær, og gavepakningen fra Chanel, den ligger i skapet bak kontoret. Det er bare den igjen..!» Anders kløp meg i armen, og jeg ble plutselig klar over at han hadde gitt damen nøkkelen og sagt at jeg skulle følge henne til suiten. Jeg landet i vestibylen med ett brak, og bråsnudde meg for å følge damen, helst rekke frem til heisen først og vise henne min storartede serviceinnstilling. Bare reisningen kunne gi seg litt…jeg ilte fremover, kom frem et par skritt i forkant av Moræeus og trykket inn knappen.
