Gårdsgutten hos presten

Det var en gang en prest som var så nidsk at han ikke ville holde egen seng til gårdsgutten, han måtte ligge i seng med datteren. Men derfor måtte han ha en som var gjeldt.
Så gikk han ut og skulle prøve om han kunne få en til å tjene hos seg som han kunne ha gavn og ikke skade av. Han traff mange, og alle ville de gjerne tjene hos presten, og det sa de ja til. Men når han så spurte om de hadde noe å fare med, så kan en nok vite at de ikke sa nei til det. Men når de det hadde, og de ikke var gjeldte, kunne det ikke bli noe av det. Da ville ikke presten ha dem i sitt brød, sa han.
Så var det da en som nok var mer ful og betenkt. Og han fikk ut det, at han nok skulle sagt det at han ikke hadde noe. Så rennte han avsides, vrengte trøyen sin og tok en annen vei. Og rett som det var, kom han i møte med presten.
Presten kjente ham ikke igjen, og spurte gutten påny om han ville tjene hos seg og om han var gjelding.
«Ja, det forstår seg,» sa gutten.
«Det var da riktig godt at jeg kom til å snakke til deg,» sa presten.
Ham ville han ha til gårdskar, og han måtte følge ham hjem med det samme.
Mens de gikk på hjemvei, så spurte presten gutten hva han hette.
«Å, jeg kan mest skjems over det jeg heter,» sa han.
«Navnet skjemmer ingen,» sa presten.
«Nei, jeg har hørt det,» sa gutten, «og siden far endelig vil vite det, så kan jeg si det. Men vakkert er det ikke. Jeg heter Kukk, jeg,» sa han.
«Nei, det var riktig ikke noe vakkert navn,» sa presten. Men de behøvde jo ikke å bruke det til hverdagsbruk, sa han. De fikk kalle ham dreng.
Da gutten kom inn i kjøkkenet, var det første prestefruen spurte om, hva han hette.
«Å, jeg rent skjems over det jeg heter,» sa gutten.
«Navnet skjemmer ingen, har jeg alltid hørt. Vi må vite hva du heter når vi skal rope deg inn til maten.»
«Ja, vakkert er det ikke, men siden prestefruen endelig vil vite det, så heter jeg ‘Mi kuse’,» sa gutten
«Ja, det kan du ha rett i, noe vakkert navn var det ikke. Men så får vi kalle deg dreng til hverdagsbruk,» sa fruen.
Rett som det var kom prestedatteren skvettende inni kjøkkenet og ville se på den nye gårdsdrengen. Og var det ikke rart at hun var nysgjerrig, hun som skulle ha ham til sengebror.
Ja, gutten sa til henne som til de andre at han skjemtes over navnet sitt, men endelig kom det da ut at han hette ‘Far kryp på mor’.
De lå nu i et rom ovenpå disse to, gårdsdrengen og prestedatteren. Og straks de hadde lagt seg, begynte det å knake i sengen. Dette lå presten nedenunder og lydde på.
«Hva er der på ferde, min datter?» spurte han.
«Å, det er bare ‘Far kryp på mor’,» sa prestedatteren. Og til alt hva presten spurte, og til alt han sa, så hadde hun ikke noe annet svar.
«Hvilket snakk!» sa presten. «Gakk du opp, mor, og se hva som er på ferde,» sa han.
«Det er ‘Mi kuse’ som er på datteren vår,» sa hun da hun kom opp på loftet.
«Ja, ‘Far kryp på mor’ klør mi kuse så godt,» sa prestedatteren.
«Det er rimelig at hun klør i din alder,» sa presten.
«Å nei, nei da, far, det er ‘Mi kuse’ som er på datteren vår,» sa prestefruen.
«Skal tro jeg ikke skal få stagget deg,» sa gutten. Han tok ôg hvelvet prestekjerringefl oppi sengen og gjorde det samme med henne som han hadde gjort med datteren.
«Men hva er dette for et bask ?» sa presten.
«Å, min kuse klør så godt,» sa prestekjerringen.
«Skammer du deg ikke ditt gamle menneske, og tale så i barnets nærværelse,» sa presten.
Men det ble verre og ikke bedre med brak og bram, så presten måtte dra på seg slåbrok og bukse. Men da han kom kravlende oppover trappen, sprang gutten ut av vinduet. Og vekk var han.
Om søndagen var det messe, og de var i kirken og lydde prekenen både prestefruen og datteren. Rett som det var, ble datteren så blid og så glad, hun fikk se gutten bak alteret.
«Far, ‘Far kryp på mor’ bak alteret,» sa hun.
«Hysj, hysj, mitt barn! Det går ikke an å føre sådan tale på dette sted,» sa han og tysset på henne.
Men hun pekte dit, og da han fikk se gutten, ble han så harm at han slo i prekestolen og ropte:
«Alle mann trekker Kukk ut !»
Han mente de skulle dra gutten ut av kirken.
Almuen glante stort på presten, og undret seg på hva dette skulle være. Men så dundret han i stolen igjen og skrek det enda høyere.
Ja, så kneppet de opp buksene og gjorde det som de trodde han mente de skulle gjøre. Men da slo gutten hele latterdøren opp.
«Nu ler ‘Mi kuse’ óg,» sa prestekjerringen.
«Ja, ler hun ikke nu, så ler hun vel aldri,» sa gutten.

AT 1545B
NE Tillegg II NL II. Dette er også trykt i Kryptadia med tittelen: Der Hämmling. Christiansens kommentar:
«Historien om denne gårdsgutten har Asbjørnsen fåt av Grøtting som har hørt den i Hallingdal i 1865. Ellers hører den til de egentlige folkeeventyr og går igjen i flere versjoner. Der eksisterer også optegnelser fra Telemarken. Asbjørnsen har en til, hvor det er kongen som fester gutten som tjener, og til ham opgir gutten som navn: «Fem fingre i røv», mens han overfor dronningen kalder seg «Lodden kuse»; og da han kommer til at se at de steker hønskjød i kjøkkenet, sier han til prinsessen at han heder «hønsekjød». Da kongen om natten spør henne hvorfor hun ynker sig, blir han beroliget når han hører det er «Hønsekjød» som stikker i munnen på henne. Da kongen senere får rede på hva som er hendt, blir han så rasende at han sætter efter gutten i bare skjorten og roper til livvakten: «Alle mand griber fem fingre i røv». Vaktene slipper alt og parer ordre, om end litt anderledes end kongen venter, og da han bare blir mere sint, ber de: «Kjære konge, vær ikke så vond, vi får ikke mere end fire, den femte sitter igjen utenfor». Om anbringelsen av dronningen i denne versjon, har vi ingen meddelelse.
Et par andre versioner fra Telemarken, står i alt væsentlig nær Hallingdalsversjonen.»
Dette eventyret er det eg har fått mest variantar av i dagens tradisjon. Ein 20-åring frå Sauda fortalte meg at det var «tøfft» å kunne slike «lange vitsar». Variantane er svært like den som er trykt her. Berre namnet guten gjev til dottera varierer med dialekten der historia er fortalt slik at det passar til å narre faren.

Dette eventyret er hentet fra «Erotiske folkeeventyr», redigert av Oddbjørg Høgseth, utgitt av Universitetsforlaget, Oslo 1998 (ISBN 82-00-22521-6).

Av: Asbjørnsen & Moe

Les mer

Rapunzel!

Er det noen som kjenner det eventyret? Jeg har lest det en gang for mange, mange år siden… men jeg husker ikke helt åssen det startet eller sluttet. Jeg vet bare at Rapunzel var ei forferdelig vakker prinsesse som hadde forferdelig langt hår, men i kongeriket hadde de ei forferdelig ond heks som sperret Rapunzel inn i et forferdelig tårn med bare en glugge, og det var jo forferdelig. Ikke husker jeg hvorfor hun ble sperret inne i tårnet, heller. Og så kom det en prins og ropte nedfor gluggen: ”Rapunzel, Rapunzel, slipp ned ditt hår,” og Rapunzel kastet ned det lange håret sitt slik at prinsen kunne klatre opp det lange håret hennes. Men da heksa fant ut dette, klippet hun av håret til prinsessa og satte seg i tårnet selv, og da prinsen kom, kastet heksa ut håret og lot prinsen klatre opp, og så – forferdelig nok – ble prinsen fanget. Men åssen forhekselsen ble brutt og åssen prinsen og Rapunzel fikk hverandre, det husker jeg ikke. Som sagt, så er jeg forferdelig gammel og det er forferdelig mange år siden… men jeg forsøker allikevel på min versjon av Rapunzel, selv om de sanne tilhengerne av det opprinnelige eventyret syns at den blir forferdelig.

Berit H. Hagen

Rapunzello!!!!

Det var en gang en vakker prins som het Rapunzello. Ven som en varm sommerdag og het som en skogbrann var han, men en lyte hadde den vakre prinsen, og det var pikken hans. Den var så lang som et uvær, og tynn som et alvetau, men hvis man brettet den mange ganger sammen i fine folder, ble den like lang og tjukk som en normal pikk og gjorde jobben sin og vel så det.

Nå hadde det seg slik at det på slottet bodde en ful og fæl og fuselig heks. Heksa var kåt på prins Rapunzello og misunnelig på alle jentene som flokket seg rundt prinsen på hvert et enda ball de hadde på slottet, derfor løy hun til kongen og sa at Rapunzello hadde blitt gal som et egg og måtte stenges inne oppe i tårnet. Kongen ble forhekset av heksa og trodde på det hun sa, og enden på den visa ble at heksa fikk det slik hun ville: Opp i tårnet med stakkars, vakre Rapunzello hvor han ikke fikk annet enn den høyre hånda si. Tårnet var grått og trist og med bare et lite vindu å se ut av, akkurat bredt nok til at Rapunzello kunne stikke overkroppen ut og se ned, og finne ut at det var for høyt til at han kunne hoppe. Og heksa, hun sa at han bare skulle få slippe ut hvis han knullet henne. Men prins Rapunzello så på heksa og kjente pikken krympe, så hvordan skulle han klare å få den hard nok til å folde den sammen til å bli normalt tykk og kort så han kunne knulle heksa? Rapunzello var dømt til å sitte i tårnet til evig tid!

Men en vakker dag gikk det slett ikke slik som heksa hadde planlagt, må vite! Ei prinsesse hadde nemlig fått vite at Rapunzello var stengt inne i tårnet. Denne prinsessa var forelsket i Rapunzello, likeså forelsket som de andre jentene i resten av kongeriket. Prinsessa lusket bort til tårnet sent en kveld, månen sto høyt og heksa hadde lagt seg for lenge siden.
”Rapunzello, Rapunzello, kast ned din pikk,” hvisket prinsessa, men det var langt opp til glugga og prinsen hørte henne ikke. ”Rapunzello, Rapunzello, kast ned din pikk,” ropte prinsessa litt høyere og endelig ble det reaksjon oppe i glugga. Hun så at prinsen kikket ut og like etter ble tauet kastet ned til henne som en buktende slange. Nei, pikken var det jo. Prinsessa jublet av kåthet. Hun klatret som et ekorn oppover tårnveggen mens pikken hang og slang under henne, men prinsen kjente de kilende fingrene som nesten runket seg oppover og han var ikke bedre enn at han begynte å fylle pikken med blod, må vite. Det ble selvfølgelig litt vrient for prinsessa å klatre da pikken ble hardere, for det ble som å klatre på en stålwire. Men det ble ikke noe problem etter hvert som Rapunzello fikk mer og mer reisning, for pikken strakte seg oppover mens prinsessa hang og holdt seg fast, inntil den sto rett ut og enda litt mer. Oppover mot stjernehimmelen og månen begynte pikken å peke, så deilig syntes prinsen det var å kjenne prinsessa kile på pikken hans, og da reisningen var høy nok kunne prinsessa bare skli nedover og rett ned i glugga til prinsen. Inn i tårnet havnet hun. Der kunne pikkbrettinga ta til før prins Rapunzello kunne stappe den godt inn i prinsessa og la det stå til både lenge og vel. Prinsessa hadde blitt både våt og klam av å klatre, og Rapunzello tok henne så det hørtes over hele slottet.

Da de var vel ferdige og prinsessa skulle klatre ned igjen, var pikken så glatt at hun ikke torde å henge fra hendene, men prins Rapunzello visste råd. Han stappet pikken inn i prinsessa igjen og kastet henne ut av vinduet. I skrekken kløp prinsessa musemusklene sammen, og så sa det bare ”svupp, svupp, svupp” etter hvert som pikken foldet seg ut når den smatt ut av prinsessa som rolig dalte nedover mens hun hang i pikken opp ned. Det var som et strikkhopp med strikken i musa, som en edderkopp henger i tråden sin. Hun landet mykt og løp hjem til slottet sitt, uten å vite at heksa hadde stått like rundt hjørnet og sett alt sammen.

”Jaså, det er slik det henger sammen,” mumlet heksa. ”Men nå er det min tur til å ha prinsepikk. Hun løp bort til tårnet og så opp mot glugga. Så ropte hun: ”Rapunzello, Rapunzello, kast ned din pikk.” Prins Rapunzello tenkte at det enten var den samme prinsessa som ikke hadde klart å få nok, eller en ny prinsesse som var pikksjuk. Han kunne godt klare på en prinsesse til denne natten, han, så han slengte pikken ut av glugga så den buktet seg nedover tårnveggen som et alvetau. Heksa grep tak rundt pikkhodet med grådige, beinete fingre og måtte smake litt på den før hun begynte å klatre. Hun kunne høre ekko av prinsens stønn da hun lot tunga sirkle rundt pikkhodet og så sugde hun seg fast så hun nesten fikk pikken i vrangstrupen. Heksa begynte å klatre oppover med smidige steg mens prins Rapunzello begynte å få reisning igjen, godt hjulpet av suginga. Heksa hadde ikke engang kommet halvveis opp da pikken sto rett ut fra glugga, lang og tynn som den var. Hadde heksa kommet tre fjerdedeler opp, hadde hun kanskje rukket å komme seg inn glugga. Men da prins Rapunzello så rett fram ut av glugga og fikk se den fule og fæle og fuselige heksa ligge som ei vorte på pikken hans i måneskinnet, forsvant lysta som dugg for sola og blodet forsvant fra pikken hans. Da heksa kjente det, begynte hun å skrike og hyle, for hun kjente hvor slapp pikken ble og hvordan reisningen forsvant. Enden på visa var at pikken plutselig bøyde seg på midten på grunn av vekta av heksa, og sendte heksa deisende rett i bakken så hun knakk nakken og døde.

Nå var jo prins Rapunzello innelåst i tårnet, men da de fant heksa død utenfor, ryktes det selvfølgelig til hele kongeriket og ikke lenge etter hadde de funnet nøkkelen og kunne låse prinsen ut av fangehullet sitt. I skrekken over at heksa hadde tatt på pikken hans, hadde pikken krympet så den var like lang og kort som en normal pikk, og dermed kunne prinsen ture og feste og knulle i vilden sky uten å bry seg om å brette pikken for å tilfredsstille prinsessene mer.

Og snipp, snapp, snute, dermed var eventyret om Rapunzello ute.

Av: Berit Hagen

Les mer